Det sies at våren i Beijings parker er så vakker. Godt hjulpet av tusenvis av japanske kirsebærtrær gitt av Japan som gave i de første etterkrigsår. En blomstring som normalt tiltrekker seg store menneskemengder i slutten av mars.
Min første blogg om Coronas-viruset oppsummerte med at de økonomiske virkninger blir større jo lengre tid det tar å få viruset under kontroll. Det er ikke virkningene av syke og døde som er det verste for økonomien, men det at 60 millioner mennesker er satt i karantene. Med kanskje flere hundre millioner som reduserer sitt arbeid, konsum og reiseaktivitet på eget initiativ – bare sånn for sikkerhets skyld.
Ved inngangen til året var det ventet at BNP-veksten i Kina ville nå 5-6 pst i år. Dette motsvarer to til tre ukers produksjon. Hvis dette viruset gir i gjennomsnitt et bortfall på 100 timer i år per arbeider, vil denne veksten bortfalle. Kina går i resesjon.
I helgens nyhetsbilde kommer det meldinger om at mange fabrikker stenger ned minimum én måned, samt meldinger om at normalt travle handelsgater i Shanghai og Beijing er folketomme. Trolig har hundretusener av restauranter stengt sine dører rundt omkring i Kina, på det som skulle være en travel tid for feiring og festing. Folk hamstrer heller mat slik at de kan sitte hjemme og spise. Sitte hjemme lenge.
Ingen vet hvor basseluskene hopper, men gitt at antall syke er mangedoblet siste uke, er det naivt å tro at en klarer å stoppe og isolere viruset med det første.
Så her kommer en prognose: Kina får negativ BNP vekst i år.
Det er vanskelig å se hvordan Beijing skal unngå det. Ringvirkningene blir enorme. Kina er den viktigste vekstimpuls til Australia, Afrika og Latin Amerika. Kinesiske turister brukte 1500 mrd kroner utenlands i 2019. Hoteller rundt omkring i Asia kommer til å bli hardt rammet.
Vel så viktig er det at de kinesiske immigrantsamfunn i Australia, Kanada og Europa pasifiseres. Ingen der vet jo om naboen har vært i Wuhan i dets siste.
Så her kommer prognose nummer to:
Det blir vanskelig, nesten umulig for verdensøkonomien å unngå en lavkonjunktur hvis man ikke får kontroll over viruset før påske.
Å kutte renten i USA, Europa og Asia hjelper lite hvis forbrukerne blir sittende hjemme.
Hvor ille kan det bli for verdensøkonomien? Spres viruset til underutviklede økonomier er vi virkelig ille ute. Afrikanske land har ingen mulighet til å få viruset under kontroll hvis det skulle spre seg til Afrika. Et kontinent hvor det bor mer enn én million kinesere. Kinesere som reiste titt og ofte til sitt hjemland, før sykdommen brøt i Wuhan.
Uffa meg, hva skal en tro? Det er vanskelig å vite hvordan det går og meldingene fra myndigheter og såkalte ansvarlige mediekanaler er det umulig å stole på.
Men det er måte å se om mine 2 overnevnte prognoser slår til. Stimler folk sammen for å feire kirsebærtrærnes blomstring i Beijing i slutten av mars, er faren over, og Kina får positiv BNP-vekst i år.
Faller blomstene ned på folketomme gater, etter hvert som de visner, er vi derimot ille ute. Virkelig ille ute.