Jeg hadde glede av å følge Civitas debatt om den norske formuesskatt forleden. Vel verdt å se. Noe alle kan være enige om er at skattesystemets rolle blir å regulere den samlede etterspørsel etter goder innenfor ansvarlige finansielle rammer, slik at man ikke får uønsket høy ledighet eller inflasjon. Men også til lavest mulig kostnad for fellesskapet og samfunnsøkonomien mer generelt. Det er ikke opplagt at det blir lett å finne en mindre skadelig skatt, hvis man dropper formuesskatten helt.
Oljeæraen gir imidlertid store muligheter for å endre skattesystemet. La oss tenke nytt!
Av oljefondet har vi lært at det er mulig å tjene fett på suksessen til utenlandske selskaper, nærmest som om vi var adelsmenn i alle land som vi plasserer våre sparemidler i. Og det uten at vi skatter dem. Vi er eiere! Utenlandske blodigler som suger ut deres ‘størkna mannesvette’ og tapper deres kvinnetårer.
Det faller derfor naturlig i en diskusjon om skattemodeller å spørre seg om ikke vi kunne gjort det samme her hjemme. Norske husholdninger, bedrifter og staten hadde alle hadde vært tjent at det offentlige utsatte, reduserte eller helt droppet sin skatteinnkreving av formueskatt, i bytte mot eierandeler i bedrifter og eiendom.
Erstatning av skatter med eierandeler kan også gjennomføres for husholdningene med dyre private boliger. Skulle en innføre en betydelig eiendomsskatt per bolig kunne også denne betales ved å gi staten eierandeler i boligene fremfor kald cash.
Stikkordet er likviditet.
Når du skattlegger eierne av bedrifter (eller hjem som er verdt mye), må det hostes opp likvider. For eierne av nystartede bedrifter, som kanskje ikke har utbyttekapasitet, vil det ofte være vanskelig, ja nær umulig, å hoste opp kontanter til skattefuten. En streng boliglånsforskrift for bankene gjør det også særdeles vanskelig å ta opp lån med pant i unoterte aksjer. I siste instans tvinges eierne av nystartede bedrifter å flytte dit det ikke finnes formuesskatt.
I dag bruker husholdninger og bedrifter ressurssløsende krefter på å forsøke å unnslippe skatt. Staten har et omfattende apparat for å sikre at skattene blir betalt i tide. Begge typer byråkrati kan reduseres hvis en erstatter skatter med eierandeler.
Den politiske debatt ville også bli sunnere ved en slik omlegging. Slagord som ‘Ta de rike!!!’ vil falle bort da selv kommunister vil glede seg over næringslivets fremganger, hvis de selv var deleiere i bedriftene de i utgangspunktet ønsket å flå.
Ved ekstraordinære gavepakker, som under pandemien i 2020, vil en likeledes kunne gi kontantstøtte i bytte med eierandeler i bedriftene. Slik får alle nordmenn del i overskuddene som de statsstøttede redningsaksjonene skaper.
Mange politikere er glade i å dele raust ut med midler, enten det er lån eller tilskudd, til sine venner i næringslivet. En praksis som er for korrupsjon å regne, da det ikke gis noen motsvarende eierandel til staten. Denne virksomheten vil imidlertid sees på som mer respektabel hvis felleskapet fikk eierandeler i bedriftene som får glede av statens generøsitet.
De såkalte grunnrenteskatter er likedes overflødige bare energiprodusenter, fiskere, gruveeiere og oppdrettere alle avgir store nok eierposter til det offentlige.
Laksemilliardær Gustav Witzøe har et poeng når han sier at boliger nær offentlige maktsentra nyter godt av en grunnrente som ikke skyldes noe annet enn beliggenheten til Storting, regjering, departementer og tilsyn. Vi som bor nær Karl Johan lever like godt av vår beliggenhet som laksebaronene gjør av fjordene de plasserer merder i.
Noe av motstanden mot økt boligskatt består i at det blir en så hard likviditetsbelastning at det kan tvinge gamle og syke til å flytte fra sine drømmeboliger. Men det offentlige kan da akseptere eierandeler i boligen som erstatning for boligskatt. Trolig en lønnsom investering for staten.
Kraftig økte eiendomsskatter er kanskje en skrekk for nordmenn av i dag, så tungt investert som de er i eiendom. Men bare tenk på hva som er mulig hvis en setter alt i system. I dag er det mange enslige uten nære familierelasjoner som kan overta bedrift, bolig eller hytte. Hva om disse fikk slippe inntektsskatt mot å testamentere (overføre) eiendomsretten til sine aktiva til stat og kommune? Trolig vil det offentliges inntekter bli høyere, samtidig som de enslige formuende får et bedre liv. En vinn, vinn situasjon, som det så fint heter.
Målet med all økonomisk aktivitet er at folk skal få det bedre. Kanskje er et system med eierrettigheter og utsatt skatt i bytte mot frafall av årlige innbetalinger av skatt er en måte å gjøre alle lykkeligere (og staten rikere) på? Et bedre system enn det vi har i dag.
La nå den griske, men flinke Onkel Skrue av i dag få beholde full kontroll over sine midler så lenge han lever, bare de testamenteres i sin helhet til allmenheten når han er mett av dage.
En overgang fra inntektsskatt til eierandeler og skattekreditter som forfaller i det luken på krematoriets branndør åpner seg for deg, vil trolig stimulere folk til å jobbe mer og klokere. Store ressurser som i dag brukes av de private på å unngå skatt, og fra det offentlig for å hindre at så skjer, kan brukes til mer produktive formål.
Modeller må lages for hvordan staten skal håndtere tusenvis av minoritetsposter og eiendeler av boliger, men også her kan man lære av Oljefondets forvaltning. Et fond med aksjer i nær 9 000 selskaper over hele kloden.
Ja, det er lov å tenke nytt, da vi alle frykter skattefuten!