Oi oi for noen boligpriser

by | 04. March 2023 | Eiendom, Norsk økonomi

Jeg husker at jeg i yngre år pleide å stå i adrenalinrus i et meglerrom 1430 den første fredag i måneden. Det var tid for Non Farm Payrolls.

-Oi, oi for noen sysselsettingstall – SELG ALT!

En meget veloverveid konklusjon. Det var jo et helt vanvittig månedstall.

Norge har i år en boligprisvekst som mange syntes er uventet sterk. Ikke for det, det later ikke til at boligprisene gjør noe annet enn det de pleier å gjøre i årets første måneder. Men de fleste av oss trodde vel at rentehevingene kom til å gjøre større utslag på budrundene enn de har gjort så langt. En positiv overraskelse som får en til å undres om folk klarer å tenke litt lenger enn bare i år. Ganske fornuftig egentlig.

Greia er at Norge i dag lever langt, langt under evne. Vi har ekstremt lave forbruksrater av vår bugnende nasjonalinntekt. De midler vi bruker sløses ofte bort på internasjonale eventyr, samferdselsprosjekter som er svært langt unna å være lønnsomme, og offentlige prestisjeprosjekter som selvfølgelig kommer til å bli ekstremt dyre å vedlikeholde.

Men det vil gry en dag, hvor vi nok en gang vil både bruke mer oljepenger, samt prioritere husholdningenes ved og vel over andre formål. Det er egentlig bemerkelsesverdig hvor sterkt boligmarkedene har vært i senere år, gitt den svake reallønnsutvikling vi har sett. Er vi heldige, vil reallønna i år kun komme tilbake til samme nivå som den var i 2015. I samme periode har boligprisene steget med 45 prosent.

I disse år, 2016-2023, har vi prioritert nær sagt alt annet enn det å gi husholdningene økt kjøpekraft. En eller annen vakker dag vil nok dette ta slutt. I samme periode har boliginvesteringene vært fallende. I år later det til at nettoboliginvesteringer blir de laveste siden finanskrisen (det med SSBs prognose om et fall i bruttoinvesteringer i år på 6 prosent, og samme kapitalslit som i 2020). Det til tross for at vi kunne trenge flere boliger raskt. Norge har en meget sterk befolkningsvekst, og har aldri vært rikere enn vi er nå:

Kjøperne som kommer til i 2025, eller når forbruksfesten måtte ankomme, vil se bare så altfor få nybygg til at hete budkamper om de bare så altfor få attraktive boliger tilgjengelig, kan unngås.

Myndighetenes politikk forsterker denne frykt. Ingen partier jeg vet om ønsker å prioritere bolig fremfor næring. Selv om det er mulig å slå et slag for at luksusboliger er et produksjonsmiddel for den humankapitalen Norge presumptivt skal leve av i fremtiden. Det er mulig å betrakte fine boliger også som næringslivsinvesteringer.

Av det som bygges er dessverre mye så trangt, mørkt og uten attraktive friarealer at det nærmest er dømt til å bli slum, en eller annen gang i fremtiden.

Norges Bank gjør sitt til å skape fremtidige ubalanser. Rentehevingene, som rammer alle låntakere, påvirker boligbyggerne sterkest fordi deres produksjonskostnader øker (tidskostnadene ved bygging er betydelige), mens deres utsalgspriser faller (folks betalingsevne for nye boliger synker i det renta stiger).  

Dette er rentehevinger som bankene naturlig nok ganger opp. Banker som skal tjene penger på å finansiere landets små og store boligbyggere, må i år ta høyde for økt sannsynlighet for konkurs ved utlån til boligbyggere, når de legger på sine marginpåslag. Og tro meg, det verste en banksjef kan ønske seg er å få et fallert boligprosjekt i fanget!

Litt oppsummert kan en si at vårt manglende fokus på det å bygge familievennlige og luksuriøse boligområder for vår voksende befolkning, som snart skal ut på en heidundrenes forbruksfest, nærmest er dømt til å gi oss kraftig stigende priser på attraktive boliger i årene som kommer.

Årets overraskende prishopp blir derfor neppe det siste av sitt slag.

Og jo mer Norges Bank prøver å dempe selve boligbyggingen av i dag, desto større mangel på boliger får vi i årene som kommer. Etter boligprisfallet inn i første kvartal 1993, kollapset boligbyggingen. Fra bunnen i dette årets første kvartal, til samme kvartal i år 2000, steg boligprisene med en årlig rate på 11 prosent. Det samme kan skje igjen.

Fortsatt følger jeg med på mine Non Farm Payrolls den første fredag i måneden 1430. Men etter 30 år i bransjen ser jeg at de betyr så fint lite i det lange løp – selv om de fortsatt får unge makroøkonomer til å hoppe i stolen i landets ulike meglerrom. Adrenalinrusen uteblir.

Og slik bør du tenke om boligprisene i årets tre første måneder. De betyr mye for meglere, og for de som skal kjøpe og selge bolig i år, men i det lange løp er de ganske så uinteressante. Det lange løp er hva som bør være boligeieres fokus. Og nå steller vi oss sånn at kraftig stigende boligpriser ser ut til å bli vår alles skjebne.

Kategorier

Siste innlegg