Fredag sendte Regjeringen brev til Finanstilsynet som bes komme med tiltak mot en gryende gjeldsfest i husholdningssektoren. En fest, drevet av stigende boligpriser, som kan ta litt av, hvis norske renter skulle nærme seg de minimerte rentenivåene vi ser i våre naboland. Og ja, nullrente også i Norge, ser også ut til å bli vår skjebne.
Problemet er at det er fint lite reguleringene kan gjøre. Det er politikerne som må endre politikk slik at samfunnsøkonomien skifter kurs, slik at det ikke blir noe grunnlag for en ny gjeldsfest.
Regjering og Storting bare lurer seg selv hvis de tror at politikere kan sitte musestille, mens byråkratene ordner opp.
Utfordringen er at boligprisene nå stiger raskt, opp tre prosentpoeng i årets to første måneder. Og det, rett før rentene senkes til nye bunnrekorder på Norges Banks rentemøte 19. mars.
Med de stigende boligpriser følger det naturligvis kredittvekst. Ikke alle boligkjøpere er født med sølvskje i munn.
I hovedsak drives boligprisene av folks forventninger til inntekter, renter og skatter. Når rentenivået faller, uten at inntektsforventninger går tilsvarende ned, vil alt annet like, folk by mer i budkampen om boliger. Økte bud som krever større lån fra bankene.
Den enkle løsningen var om politikerne klargjorde for folk at inflasjonsmålet ikke gjelder, men dette er kjetterske tanker for Finansdepartementets toppledere.
Når boliglånsrentene faller med ett prosentpoeng, uten at politikere og sentralbankøkonomer tør å ta ned folks forventninger til fremtiden, blir rentenedgangen da i sin helhet en reduksjon i forventede realrenter. Små leiligheter med godt utleiepotensiale, som jo gjerne prises nærmest som om de var realrenteobligasjoner, går naturlig nok opp i verdi.
Helt ærlig, boligkjøp er en no-brainer hvis du virkelig tror på at inflasjonen i kommende år skal ligge på 2,5 pst, noe som krever 3-4 pst lønnsvekst per år. Inflasjonsmålet høye ambisjoner er boligmarkedenes føn vind. Det meste ordner seg på sikt, hvis du har lånt til en rente etter skatt som er lavere enn inflasjonen.
Nå kunne politikerne tatt tak i drivkreftene bak den robuste husleieveksten i de store byene. Noen muligheter – som også er politisk umulig:
– Dropp å ta i mot flyktninger til Norge
– Flytt Stortinget ut av Oslo
– Subsidier boliger i distriktene, og skatt boliger i de store byer hardere
– Øk andre boligskatter
– Lag samferdselsløsninger som forenkler dagpendling til storbyene fra grisgrendte strøk
– Subsidier boligbygging
Men her skjer det fint lite.
Da blir det kamp om boligene. Investorer som byr opp verdien av småleiligheter, vedder på at vi hverken får orden på skattesystem, samferdsels- eller distriktspolitikk. Et fornuftig veddemål spør du meg.
Og jo mer handlingslammet politikerne er, der de ber om regelendringer, i stedet for å gjøre noe sjæl, jo bedre odds er det for at boligprisene vil fortsette å stige.