Ja, da er vi veis ende.
Europa har blitt som Japan, i hvert fall hvis en skal tro prisingen av det tyske obligasjonsmarkedet: +2,2pst i rente på statsobligasjoner som forfaller i 2044. En slik prising tilsier at de korte rentene ikke stiger de neste tyve år, hvis vi antar at likviditet og durasjon har litt verdi.
Noen vil hevde at slike renter er midlertidige og preget av Europas krise. Men hva hvis de skulle vedvare?
Ser en det siste ti-året under ett har Europa faktisk vært igjennom en samfunnsutvikling som minner mye om Japans reise fra høykonjunktur til stagnasjon. Mange gode år med økonomisk vekst, rause lønnstillegg og stigende gjeldsgrad ble plutselig avbrutt av en finanskrise som satte overnevnte prosesser i revers. En reversering som har holdt seg i deler av Europa til den dag i dag.
Akkurat når og hvordan det ender vet jeg ikke, men jeg er viss på at vi – dessverre – ikke er i nærheten av noen slutt. I store deler av Europa strammer bankene inn på sine utlån rett og slett fordi det ikke lønner seg for dem å låne ut friske penger. Ikke det at låneetterspørselen er all verden. Husholdninger og bedrifter orker ikke å investere for fremtiden i tomter, bygninger og maskiner som trolig vil falle i verdi det nærmeste året. Det som holder Europa flytende nå er eksportmarkeder og offentlige budsjetter.
Små land kan leve på denne måten, men det er vanskeligere for et helt kontinent som Europa å satse på å leve av andre. Europa står tross alt for en fjerdedel av verdensøkonomien. Problemer her smitter gjerne over på også andre kontinenter. Det ser vi i disse dager. I skrivende stund faller vekstanslagene for Kina, Australia, Brasil og India.
Det er bare å erkjenne at de globale konjunkturene har snudd ned og at det eneste som kan stoppe en ytterligere forverring de nærmeste måneder er lavere renter og rausere offentlige budsjetter. Dette vil vi trolig også få. Den Europeiske Sentralbanken, Danmarks Nationalbank og Sveriges Riksbank kommer trolig til å kutte rentene før sommeren.
Forhåpentligvis slipper politikerne ut litt mere line i form av rausere offentlige budsjetter. Økonomiene trenger stimuli. Uten hjelp fra alle gode krefter kan det fort blåse ganske så stygt når høsten kommer.