Store tanker fra et lite frokostbord en lysegrå lørdags morgen

Du lille gode makrellbit, nå skal du til pers. MMMHHH, intet er som litt varmrøkt makrell på en brødskive overfylt av eggerøre, en lysegrå lørdagsmorgen.

God næring for de små grå er det også. Næring som gir krefter til å tenke de store tanker. Tanker som ikke bare er inspirert av dagens aviser strødd utover bordet, men også av bøker som forteller deg det store bildet fra tidligere år.

Kanskje fordi jeg har fordypet meg i årene rundt den første verdenskrig ser jeg paraleller med denne skjebnesvangre tid. Den gang var det ulike imperier:

Det Britiske,
Det Franske
Det Russiske
Det Tyske
Det Ungarsk-Østerrikske,
samt
Det Ottomanske Riket og Tsar-dømet.

Imperier som var hovedaktørene på verdensscenen i 1914. Alle som en var de dømt til undergang. Dømt til å endres og moderniseres. Endringer de ikke orket å gjennomføre i fredstid, men som tvang seg frem da krigen var over. Et poeng som illustreres godt av boken Sleepwalkers.

Dette var en tid preget av økonomiske oppgangstider, men irrasjonell nasjonalisme. En tid hvor alle ville tjent på å samarbeide, men hvor nasjonalisme styggeste karaktertrekk fikk råde de politiske overlegninger.

Hva har dette å si for i dag?

Alle ville i dag vært best tjent med et gjensidig forpliktende samarbeid, men det er noe i tidsånden at stormakter ønsker å markere sitt lands stolte tradisjoner, og tvinge sin vilje på andre. Litt som i opptakten til første verdenskrig. Når jeg tenker meg om var det også en slik nasjonalisme som preget de første etterkrigsår 1918-21. Et poeng som kommer godt frem i boken The deluge.

I dag er mantraet Make ????? Great Again, hvor ????? kan erstattes med:
– Russland (Putin)
– USA(Trump)
– Kina (Xi Jinping)
– Italia (Salvini)
– Storbritannia (Brexitørene)

Alle disse regimene er dømt til forgå og erstattes av noe annet.

Putin vet trolig at Russland ikke kan fortsette til evig tid som et kleptokrati for gamle KGB folk.

Amerikanerne forstår nok innerst inne at deres gjeldsdrevne konfrontasjonsregime ikke kan vare stort lenger.

Kineserne ser at Xi Jinpings personfikserte diktatur med internasjonal konfrontasjon som et virkemiddel for å bli rik, ikke lønner seg for Kina på lang sikt.

Italienere forstår nok at den italienske regjeringens økonomiske politikk er en oppskrift på bankerott.

Og briter flest forstår at Brexit var en dårlig idé.

Spørsmålet er om vi likevel styrer mot katastrofe. Om politikere og sentralbankfolk er så nærsynte og provinsielle at de ikke ser dette kan gå helt galt.

Kan det være så ille?

Vel, vi har vært der før. Som sagt så endte høykonjunkturen i 1914, den deiligste for menneskeheten noensinne, med krigsutbrudd i august samme år.

Sentralbanker har også vært nærsynte før.

USA tro til for å hjelpe amerikanske sølvprodusenter på 1930-tallet. Med det resultat at sølvprisen skjøt i været. En politikk som destabiliserte datidens kinesiske regime fordi deres pengeenhet var knyttet til verdien av sølv. Slik destabiliserte amerikansk pengepolitikk Chiang Kai Shek og banet veien for Mao Tse Tung.

I dag truer den amerikanske sentralbanken med å heve rentene litt uavhengig av hvordan andre land rammes. Dette kan gå helt galt, med store problemer for gjeldsatte sårbare økonomier rundt omkring i verden.

Eller er jeg for pessimistisk? Her fra nyhetskanalen CNBC:

Chairman Jerome Powell on Wednesday also cited slowing global growth as an emerging concern among Fed officials as they debate how much further and how quickly to raise their short-term policy rate. «The one thing that is worth noting is that all three – Powell, Clarida, and Kaplan – referenced negative feedback from foreign economic conditions,» Janney’s LeBas said. «They also used fairly similar language that suggests the Federal Reserve is concerned about policy implications from global growth,» he added. In afternoon trading, U.S. 10-year note yields fell as low as 3.066 percent, a two-week low, from 3.118 percent late Thursday. Yields were last at 3.077 percent. U.S. 30-year bond yields were down at 3.331 percent, from 3.366 percent on Thursday.

Det er håp!

Store ord. Vel, det er I hvert fall tid for en liten kakebit. Det er da også noe å glede seg over på en lysegrå lørdagsmorgen. Alltid uansett.