Rekkehusets velsignelser

Jakten på den idéelle boformen er kanskje like forgjeves som søken etter all annen perfeksjon i livet. Og hva som er det beste for deg, avhenger nok av hvilken fase av livet du er i.

Som student eller ung voksen, kan et bokollektiv være det beste. Bra er det å komme seg vekk fra mammas hjelpende hånd. Lære deg å rydde vaske og lage mat – og det i samarbeid med mennesker du ikke kjenner fra før. Nye impulser vil du garantert få.

Senere, når du får litt bedre råd, er det på tide å skaffe seg en egen leilighet. Og går alt bra med deg, finner du en partner du ønsker å stifte familie med. En familie som krever sitt.

Noen tar seg tid og råd til enebolig. I det moderne Norge må du som regel belage deg på ganske så lange pendlerruter hvis du skal finne en overkommelig selvstendig bolig med raus tomt, og frodige busker.

Rekkehus nær storbyene blir da et naturlig alternativ for alle de av oss som er fanger av tidsklemma. Et klokt valg, spør du meg.

MIT –professor Erik Brynjulfsson, en av verdens ledende IT-eksperter, ble spurt om hvilke råd han ville gi sin egen sønn når det gjeldt valg av yrkesvei. Nei, sa professoren, det er ikke sikkert at det er vits i å bli spesielt god i matte eller programmering. Det vil maskiner kunne gjøre vel så bra som mennesker. Vanskelig er det imidlertid for en maskin å forstå følelsene, drivkreftene i andre mennesker. Gjerne folk fra andre land og kulturer enn deg selv.

Rekkehus er i så måte en fin måte å måtte bryne seg på andre folk. Ikke alle naboer er det like lett å bli enig med, eller glad i. Men slik er nå en gang livet. Og det er bare bra for din mentale helse å bli utfordret til alle døgnets tider av naboers, lyder, lukter og underlig oppførsel. I sommer kom en studie som viste at det er sunt å drive med hagearbeid. Reduserer faren for demens , skal hagearbeid visstnok gjøre.

IT-alderen gjør så mange av hjernens funksjoner overflødig. Etter å ha brukt maskiner i mange år, merker jeg at min evne til å drive hoderegning eller huske telefonnummer er kraftig redusert. Kjenner du deg igjen?

Vivienne Ming, en anerkjent ekspert på kunstig intelligens, hevder at fremtidens pensjonister vil bli demente langt tidligere enn sine foreldre, fordi de ikke har brukt hjernene nok i sine modne år. Takket være maskiner vil livet bli så enkelt å leve at hjernen sløves.

Risikoen for sinnssløvhet er spesielt stor hvis overgangen til pensjonistlivet skjer samtidig som du flytter alene inn i en lettstelt leilighet for å sette deg foran dine skjermer med utallige applikasjoner og 84 TV-kanaler.

For mye TV-titting, for få mentale utfordringer, og et stillesittende liv gjør deg dum, dummere og til slutt dummest – bare din impulsfattige tilværelse får vare lenge nok.

Hagelandsbyer var på moten for hundre år siden. Resultatet ser vi i flotte bomiljøer som Ullevål Hageby mm. Like populære nå, som den gang de ble bygget.

Kanskje burde vi bygge flere slike?

Noen vil si at samfunnet trenger flere blokker og høyhus. Det å bo på 80 kvm i 17. etasje nær et trafikalt knutepunkt er den beste boform, også fra et miljømessig synspunkt. Høyblokker bruker jo så lite energi til oppvarming og drift. Og så slipper du å plages med naboene dine. Du slipper mellommenneskelige utfordringer. Vaktmesteren fikser det meste.

Men hvis alle som bor i høyblokker tvinges til å reise langt avgårde for å oppleve natur, treffe folk, eller drive med hobbyvirksomheter, ja da vil miljøregnstykket bli annerledes.

Uten å ha statistisk belegg for det aner det meg at mange som bor i en flunkende ny leilighet nær flytoget, også er hyppig på reisefot til utandet. Må reise ut for å oppleve natur, og treffe spennende mennesker. Må reise vekk for å kunne leve.

Er det slik at godt voksne mennesker i lettstelte leiligheter har større behov for å reise bort enn de som har en jordteig å stelle? Hvis så er, har vi gjort miljøet en bjørnetjeneste ved å satse på strie strømmer av nye leilighetsblokker uten tilstøtende parkanlegg.

Det å holde folk friske i miljøvennlige boligområder burde være et mål for politikerne.

Kanskje får vi rekkehussatsing som valgflesk ved Stortingsvalget i 2021?