Sentralbankenes eventyrlige kamp mot vindmøllene

Fra den gode bok:

“Destiny guides our fortunes more favorably than we could have expected. Look there, Sancho Panza, my friend, and see those thirty or so wild giants, with whom I intend to do battle and kill each and all of them, so with their stolen booty we can begin to enrich ourselves. This is nobel, righteous warfare, for it is wonderfully useful to God to have such an evil race wiped from the face of the earth.»

«What giants?» Asked Sancho Panza.

«The ones you can see over there,» answered his master, «with the huge arms, some of which are very nearly two leagues long.»

«Now look, your grace,» said Sancho, «what you see over there aren’t giants, but windmills, and what seems to be arms are just their sails, that go around in the wind and turn the millstone.»

«Obviously,» replied Don Quijote, «you don’t know much about adventures.”

― Miguel de Cervantes Saavedra, Don Quixote

I helgen møtes de beste av verdens beste sentralbankfolk, i den amerikanske småbyen Jackson Hole, for å diskutere økonomiske emner: fakta, teorier og den edle kunsten å føre pengepolitikk.

Hyggelig greier, skulle gjerne likt å ha vært der.

Ser en på rentene er det prisene på å plassere og låne ut penger. Utfordringen her er at prisen på både innskudd og utlån svinger på en måte som det ikke er lett å lage matematiske regler. Disse litt upredikerbare opp- og nedturer har også selvforsterkende turboer. I gode tider stiger gjerne verden av – absolutt alt. Folk føler seg rikere, fordi det er nettopp det de blir, når boliger, aksjer, hytter, malerier, pins fra Lillehammer mm stiger i verdi. Og de gjør det gjerne samtidig.

Jo rikere du blir desto mer bruker du også. Noe som gjør andre igjen, enda rikere!

Motsvarende blir alle fattigere når økonomien går på rattata. Alt faller i verdi, og folk tenker med lengsel, hver eneste dag, på gårsdagen da de var rikere enn i dag. Grer seg til morgendagen da de blir enda litt fattigere.

Økonomer er flinke til å regne på mye rart, men noen algoritme som fanger opp omslaget fra slike positive spiraler til like sterke negative nedturer- har vi til gode å kreere. ‘Omslagsalgoritmen’ kjenner ingen.

Og det er dette sentralbanksjefene jobber med – NOT!

Nei, de jobber ikke med å prøve å beregne tidspunktet for omslag fra høy- til lavkonjunktur.

De er redd for at lav arbeidsledighet gir høye lønnstillegg og en overopphetet økonomi, ikke redd for at malerier går for milliardbeløp, men engster seg fordi det er fare for arbeidsfolk får så mye i lønnsvekst at de skaper allmenn inflasjon i samfunnet. De fleste sentralbanksjefer ønsker seg derfor høyere renter fremover.

Andre problemer, enn lønnsvekst å bekymre seg for:
– Spillovers, fra pengepolitikk i et land til andre.
– Sterke børser
– Boligmarkedene

Hovedutfordringen med det første er at mange u-land er dollarbaserte, med konjunkturnedgang i vente hvis amerikanerne hever renta for mye.

Det andre problem, frykten for børsbobler, er det alltid tilstedeværende problem med å beregne ‘omslagsalgoritmen’.

Begge forhold taler for å trå varsomt med renteendringer, med mindre det er noen rentefølsomme sektorer som koker over.

Hvilket bringer oss til den presumptivt mest rentefølsomme delen av realøkonomien: boligmarkedene. Boligbyggingen, priser og omsetningsvolumene på boliger antas å svinge med rentenivåene. Renta opp, alt med bolig ned!

Men de fleste analytikere klør seg i hodet over det svake boligbyggingen i USA vi ser i år.

I forhold til befolkningsveksten er nivået på nybygging om lag det halve av hva det er i Norge. Har de amerikanske rentene allerede kommet for mye opp?

Trolig er det ikke rentene, men mer strukturelle forhold som inntektsfordelingen, demografi og manglende langsiktig tro på fremtiden, som er avgjørende for boligtbyggingen. Kort fortalt er det bare den øvre middelklasse som kjøper mere boliger enn før. Boligprisene i USA er opp om lag 6 pst på landsbasis det siste år, et argument for at boligbyggingen i dag er for svakt, og dermed et argument for lavere – ikke høyere – renter.

I Norge har boligbyggingen en strukturell nedgang som er sterk. Vi bygger dessverre fortsatt dobbelt så mange boliger som demografiske forhold skulle tilsi at vi trenger. Uansett rente vil boligbyggingen fortsette å falle neste år. Og det til gagns.

Denne uke har vi fått litt ulike nøkkeltall for norsk økonomi. I andre kvartal i år var befolkningsveksten svak, men BNP-veksten for fastlandsøkonomien sterk. Arbeidsledigheten holder seg relativt stabil. Kredittveksten er fortsatt høy, men tendensielt fallende.

Den største positive overraskelsen denne uke var investeringstellingen for olje, gass, industri og ikke minst i produksjonen av elektrisitet. Av det som trekker opp er gigantiske satsinger på vindmøller det mest oppsiktsvekkende. Vindmøller som skaper inflasjonsangst hos ridderne i Norges Bank. Dette er giganter som må bekjempes med rentehevinger!

Men jeg sier som Sancho Panza:

Now look, your grace,» said Sancho, «what you see over there aren’t giants, but windmills, and what seems to be arms are just their sails, that go around in the wind and turn the millstone.»

Våre investeringer i energi øker temperaturen i norsk økonomi i en kort periode. Men vindmøller og nye strømkabler til kontinentet skaper ikke mange arbeidsplasser på sikt. Ingen grunn til å bekjempe våre nye giganter.

Setter Norges Bank opp renta i høst må de regne med å senke den igjen på et senere tidspunkt, etter at investeringsbølgen har lagt seg.