Fjols til fjells

Denne helgen skulle ha vært som så mange andre, med god mat, rikelig med drikke og mange timer i TV-stolen. Slik ble det ikke all den tid Eika Gruppen inviterte sine ansatte, inklusive makroøkonomen, på fjelltur.

Opp Gaustatoppen skulle vi gå. For mange av oss var det med blandete følelser at vi meldte oss på denne firma-turen i de siste dagene av forsommeren. Selv gru-gledet jeg meg tidligere i uken da jeg hørte om regn og sterk vind på toppen av fjellet.

Men dagen kom, og utpå fredag kveld var jeg fremme i strålende kveldsol. Så for meg selv som Leif Justers rollefigur i filmen Fjols til Fjells da jeg entret Gaustablikk Høyfjellshotel.

Foredrag måtte vi ha før vi skulle bestige fjellet. Dag Otto Lauritsen, kjent som eks proff syklist, og fast deltager på TV-programmet Huskestue, holdt et innholdsrikt og viktig foredrag om det å få folk til å yte sitt beste.

Det som forbauset meg mest var hvor lite man måtte gjøre for å få folk ut av uføretilværelsen. Historiene han fortalte var av typen at det å ta en sykkeltur, eller en oppmuntrende telefon, var nok til å endre en skjebne.

Etter å ha vært på Arendalsuka og hørt våre rikspolitikere kjekle om temaer som angår de færreste nordmenn, men med det alltid så spennende tema ‘’kampen om taburettene’, var det forfriskende å høre fra en som klarer å gjøre noe med et av våre største samfunnsproblemer, manglende aktivitet og motivasjon hos voksne mennesker. Alle politiske partier bes ta en runde med Dag Otto Lauritzen.

I dag er nær 10 pst av den voksne befolkning (18-67 år) her i landet uføretrygdet. En håpløs sløsing med mennesker, og et enormt økonomisk tap. Fremfor å aksentuere små skiller vi har mellom etablerte politiske partier, håper jeg at noen tar tak i Lauritsens idéer og omgjør dem til en nasjonal handlingsplan for å få folk til å bli mer aktive. Alle egalitære mennesker bør engasjere seg. Blant de lavest utdannede av oss er 1 av 5 i yrkesaktiv alder uføretrygdet

Mange av oss i Eika som besteg fjellet denne helg, fikk en personlig opptur og ønske om å gjøre det oftere. Kan ikke huske sist jeg tok en topptur, men det blir definitivt flere i årene som kommer.

Jeg tipper at mange av de uføretrygdede ville hatt vel så mye glede av en fjelltur som undertegnede hadde denne helg, bare noen hjelpende hender tok de nødvendige initiativ. Mennesket er jo skapt for å gå lange turer, ikke for å sitte stille og se lange filmer. Noe jeg gjør bare så alt for ofte.

For samfunnet kan det være bedre bruk av penger til å hjelpe trygdede av alle slag bli bedre kjent med turlivet i Norge enn å oppfylle valgløfter fra 2017. Lønnsomt er det også. Hver person som kan fjernes fra uførhet, kan gjennom et aktivt liv tilføre samfunnet mange millioner kroner.

Også hos oss i Eika er det også mye å spare på å holde folk friske og motiverte. Skal bli spennende å se om ikke sykefraværet faller i høst, etter denne spektakulære helg. Uansett var det i hvert fall en helg de som var tilstede sent vil glemme.

Takk og ros til de ansatte på Gaustablikk som gjorde det mulig. Kommer tilbake senere. Må bare først sette på en Grandiosa, åpne en rødvin og kose meg med Justers ‘Fjols til fjells’ fra 1957.