Boligens miljørapport

Utkast til kronikk i høstens OBOS blad

– Nei, denne boligen ga ikke gjenklang i sjelen min! Slik oppsummerte boligkjøperen sin avvisning av et mulig kjøp, på et av de mange TV-program som hjelper folk kjøpe bolig.

Flott sagt spør du meg! Jeg bare elsker gode boliger som er noe mer enn sine rom, tilleggsvalg, og fancy-schmancy fliser. En slags varm energi som det er vanskelig å sette ord på er essensen. Boliger hvor du kan se deg selv hygge deg, arbeide og krølle opp i en stol når influensaen får overtaket.

Det har aldri vært mer info å få om en boligs tekniske standard enn i dag, men hva slags miljø har den? Hvor er boligenes
Miljørapport?

Trafikkstøy er en stor ulempe for et nabolag. 10 pst av Norges befolkning sier de sliter med støy der de bor. Litt merkelig at vi ikke er mer proaktive på dette området. Volvo sier de skal slutte med å lage bensin- og dieselmotorer om et par år. Norge kunne fint klart seg uten. Om ikke hele Norge, så kunne det enkelte fylke eller kommune få lov til å si nei takk, ingen bensin eller dieselbiler for fremtiden.

Men miljøet er så mye mer enn luft og støy. Jeg husker at jeg var på en visning for noen år tilbake hvor en nabokone, med barn på armen, stakk innom. Ikke helt unormalt at slikt skjer. Men hun tok tak i nysgjerrige par som hun likte og fortalte disse, og bare disse, om hvor fint det var i nabolaget. Hun ville ha en ny eier som passet inn i nabolaget. En audition hvor jeg åpenbart ikke nådde opp til hennes standarder.

Naboer er faktisk viktig. Jeg kan tåle en eller to dårlige, men er ganske så avhengig av at de fleste er hyggelige, hjelpsomme og vil hjelpe til at miljøet i gata bli så bra som mulig.

Og et godt bomiljø er verdt mye penger. Verdien av ditt nabolag kan faktisk regnes som en del av din sosiale kapital. Et relativt nytt begrep for økonomer som er vant til å tenke på kapital som bankkontoen, din human-kapital og fysiske bygg.

Din sosiale kapital er verdien av dine relasjoner. De du har på jobben, via venner og familie, og ikke minst ditt nabolag. Det er derfor viktig å være seg bevisst at miljøet du bor i betyr mye – ikke bare for din hverdag, men også for din lommebok.

Politikere og boligutbyggere bør ha nabolagets miljø i tankene, når de treffer sine valg. Men det er ikke lett. Sett at du bedrer luften, planter blomster langs veikanten, og sikrer myke trafikanter bedre. Flott for de som eier boligene, men det kan drive opp leieutgifter. Leietagere som i utgangspunktet er skattebetalere gode som noen, får være med å betale for at eierne av boligene blir rikere.

Mere direkte er konflikten mellom dagens boende, og nye sosiale kasus som kan forstyrre søvnige men veletablerte, og trygge nabolag. Vanskelig avveininger er både hvor stor grad av fortetting og hvor stort innslag av nye landsmenn som man bør ha i en grend. En isolert kultur er en døende kultur, men stor konsentrasjon av unge rotløse menn kan gi økt kriminalitet. Husk også at mange kommuner i Norge, trolig over halvparten, er avhengig av nye landsmenn for i det hele tatt å overleve. Så sterk er sentraliseringen av Norge blitt. Og norske fødselstall er for lave til å reprodusere befolkningen.

En økonom har foreslått noe morsomt. Tilpass trygden til der staten ønsker at folket skal bo. Flytter du dit myndighetene vil, får du høyere trygd enn om du blir der de ikke vil ha deg. Men slike opplegg er fortsatt litt vel mye totalitær tenking for folk flest.