Bedriftenes låneetterspørsel er trolig fallende

Det var som jeg fryktet. I dag fikk vi tall for den samlede kreditt i juni,  med en klar nedgang i fastlands-Norges lån fra utenlandske kredittkilder. Nedgangen er sterk nok til å oppveie veksten i de innenlandske kilder. Med andre ord er det nå nedgang i foretakenes samlede lån.

Trur eg!

Nedgangen i utenlandske kredittkilder til fastlands-økonomien er på 15 milliarder kroner fra mai til juni i år. Men dette er som sagt for de samlede lån til fastlands-Norges publikum. Et publikum som utelater stat og finansinstitusjoner, men som inkorporerer:

  • Kommuner
  • Ikke-finansielle foretak
  • Husholdninger

Vi vet ikke med sikkerhet hvordan de 15 milliarder kroner i nedgang skal fordeles mellom disse grupper.

Når vi snevrer inn til å kun se på lån fra NORSKE kilder får vi imidlertid en mer finkornet fordeling.

I denne måned økte lån til ikke-finansielle foretak med 6 mrd NOK fra de innenlandske kredittkilder. Noe som oppveier en del av nedgangen fra utenlandske banker mm. Norske finansinstitusjoner vinner tydeligvis markedsandeler.

Men her er hva som skjer med totalen: Hvis halvparten av nedgangen i utenlandsk finansiering kan tilskrives reduserte bedriftslån, vil de altså mer enn oppveie tilgangen fra de norske kilder. Dette kan vi ikke vite med 100 pst sannsynlighet.

Men ja, det er trolig det som har skjedd. Husholdninger og kommuner er som nevnt de andre sektorene i publikum. Det er lite sannsynlig at disse har sett noen vesentlig endring i sin samlede lån mot utandet i juni-måned.

Selv ville jeg gjettet på at nesten alle de 15 milliarder kroner er nedgang i utlån til ikke-finansielle foretak. En konklusjon som har ganske sterke implikasjoner for hva du tror om konjunkturbildet.

Fortsetter bedriftenes samlede lån å falle, er det tegn på manglende investeringsvilje i brede lag av næringslivet.

En indikasjon på om at det er hold i denne tentative-konklusjon er at innskuddsveksten i de 74 Eika-bankene, spredt rundt omkring i Norge, stort sett er kraftig stigende.

Nedgangen i bedriftenes lån skjer til tross for at husholdningene låner friskt. Fra mai til juni økte husholdningenes lån med 21 mrd kroner.

Det skal bli spennende å se om husholdningenes friske låneopptak smitter over på bedriftenes vekst utover høsten. Den senere tids svake utvikling i varekonsumet, og den markerte nedgangen i kjøpekraften som folk flest får i år, kan her være betydelige hinder for en slik hyggelig utvikling. Investeringstellinger fra Statistisk Sentralbyrå tyder også på en markert nedgang i industriens investeringer fra i år til neste år.

Kredittallene var som nevnt omtrent som jeg hadde fryktet. Fastlands-Norge har det verste foran seg. Det vi må håpe på er at bedringen i boligmarkedene kan bedre både bedriftenes investeringsmuligheter og drive husholdningene til å bli mindre sparsommelige.

Norges Bank må også kjenne sin besøkelsestid. Uten rentekutt og en vedvarende svak kronekurs er utsiktene for den økonomiske vekst for neste år ganske så dystre.