– Det er så deilig å gå langs stranden alene, sa jeg til Kelly en lørdag formiddag jeg var ute og gikk tur med bikkja mi.
Mens hun gikk og vasset på stranden, myste jeg opp på en ny, enkel enebolig som lå på kollen ovenfor min strand, tilhørende en av Norges vakreste bukter.
Alene var vi her på Fornebulandet, som vi pleier å være tidlig lørdag formiddag. Det burde ikke være slik noen minutters bilkjøring fra Oslo sentrum. Her burde det være hundrevis av mennesker nedenfor boligkomplekser med tusenvis av boliger; men de er altså ikke her. Og jeg tviler på at de kommer.
Hverken boliger, mennesker eller T-bane som kan frakte folk fra Østkanten til en av Østlandets fineste rekreasjonsområder kommer.
Boligprisene stiger raskt i dette området, og i hovedstaden viser apriltallene at vi er på vei mot 10 pst vekst for 2016. En vekst som skyldes både lave renter, manglende kriseforståelse hos politikere og selvfølgelig lav boligbygging i attraktive boområder.
Saft suse! I april steg boligprisene med hele 1,4 pst, en måned jeg hadde regnet med å se kun små endringer. Det siste år er boligpriser også sterkere enn jeg hadde ventet; opp 5,8 pst på landsbasis. Oslo driver prisene høyere med 10,5 pst vekst, mens resten av landet ligger på om lag 3-4 pst økning det siste året.
Mange gir Norges Bank skylda, og vil peke på den lave renta som årsak til den sterke prisutvikling, men de store regionale forskjellene i et kongerike med felles sentralbank, viser at det er andre krefter som nå er viktigere enn renta.
Politikere av alle slag må bare erkjenne at i de siste ti-år har Stortingets vekslende flertall hatt det til felles at de har ført en politikk som fremmer vekst og utvikling i hovedstaden. Det samtidig som de innfødte har forsøkt å skjerme sin vakre og sarte by fra overetablering, høyhus og dannelse av ghettoer med parrallelsamfunn.
En måte å forhindre nye 10 pst vekst i hovedstadsregionens boligpriser neste år, er å dempe etterspørselen etter boliger. Da må man flytte arbeidsplasser og studenter ut av byen. Og noe som ruver i makro må ut hvis det skal monne. Derfor foreslår jeg nok en gang å flytte Stortinget. Gjerne dit det kom fra: Eidsvoll, eller til en region hvor det er strender for små bikkjer å vasse i.
Vi er hva vi er. I sum gir Øystein Olsens regime med minimerte renter, Oslo-fikserte rikspolitikere, og bevaringsivrige lokale krefter, et underliggende press som gir oss høyere boligpriser i Oslo. Priser som trekker med seg alt fra Drammen (8,6 pst ÅoÅ) til Hamar (9,5 pst ÅoÅ).
Lurer på hvor mye den ganske så normale enebolig på pynten rundt stranda mi koster? Jeg gjetter på at den ble solgt for om lag 10 millioner kroner, da den ble satt opp for noen år tilbake. Tomta var jo ekstremt dyr. Den er trolig nå verdt om lag 15 millioner kroner. Hyggelig gevinst for barnefamilien som kjøpte den.
Og mer skal det bli. Noen spår at vi får en ny T-baneløsning som strekker seg fra Fornebulandet, forbi Vækerø, gjennom nysprengte rør på Majorstua og ut i dagslys ved Ensjø, før den fortsetter til Sentralsykehuset på Lørenskog. Små 20 milliarder kroner vil det visstnok koste.
Ikke noe galt med å ha ville prognoser i et år hvor Leicester FC vant Premier League, men jeg tviler på at jeg får se noen Fornebubane i min livstid.
Har de kranglet i 20 år, vil de nok kunne gjøre det samme de neste 30-40 år også. Trist for de unge. Trist for norsk økonomi. Og ja, eneboligen jeg myser mot vil sikkert koste 20-25 millioner kroner om noen år.
Vel, nå er det helg.
– Kom a Kelly. Vi får fortsette turen vår, her vi går alene en lørdag formiddag på noen av Norges flotteste og dyreste friluftsområder.
Bikkja er våt og skitten. Må i badekaret når vi kommer hjem. Politikerne kan krangle i det uendelige om baneløsninger, men sola trenger gjennom morgentåka på Fornebulandet denne lørdag formiddag. Det blir en fin dag.