Det nærmer seg nok en gang et desembermøte i Norges Bank. Det siste rentemøte av året, som i både 2002, 2008 og 2014, ga overraskende store endringer i pengepolitikken. Nesten en førjulstradisjon er det blitt å justere pengepolitikken i det man oppsummerer erfaringer fra året som gikk, og utsiktene foran det nye år.
Å styre pengepolitikken har i år vært en vanskelig balansekunst. Sentralbanken har ønsket å senke markedsrentene slik at kreditt- og valutamarkedene hjelper bedriftene til ny vekst, men uten at den finansielle stabilitet blir mer sårbar. En krevende oppgave.
I løpet av året har Norges Bank kuttet rentene, senket rentebanen, men samtidig strammet til ved å anbefale en høyere kapitaldekning i bankene enn før. Finanstilsynet og sentralbanken, anbefaler både å raskt tilfredsstille nye regulatoriske krav fra EU, og å øke den særnorske motsykliske kapitalbuffer. Anbefalinger som er blitt fulgt opp av regjeringen.
Det vi har hatt i året som snart er omme, er et år med moderat økonomisk vekst, historisk lave lønnstillegg og en gradvis svekkelse av kronekursen. Hvorvidt den finansielle stabilitet er bedret kan diskuteres, da husholdningenes gjeldsvekst har akselerert. Dette til tross for at lønnsveksten, og etter hvert boligprisveksten, har stilnet. Husholdningenes gjeldsgrad stiger fortsatt raskt.
Kanskje den viktigste avveiningen sentralbanken må gjøre i det nye år er nettopp å vurdere hvor sterk økning i nordmenns gjeldsgrad som norsk økonomi tåler?
Sannsynligvis vil gjeldsveksten falle markert etter hvert som boligmarkedene kjølner, men noen garanti for at så vil skje har man ikke. Hvis sentralbanken kutter rentene før gjeldsveksten faller tilbake, er og blir nye rentekutt veddemål på at husholdningene roer sin glupskhet på nye lån.
Politikerne hjelper ikke sentralbanken like mye som de burde. Noen må si klart og tydelig i fra at vårt syriske eventyr kommer til sluke all handlefrihet vi har i finanspolitikken. Enorme utgifter og fremtidige pensjonsbyrder knyttet til flyktningehjelpen utelukker motkonjunkturpolitikk i statsbudsjettene fremover. Hadde folk blitt fortalt at vi reelt sett er blitt vesentlig fattigere både fordi oljeprisen har falt, og fordi vi gir bort en betydelig del av oljeformuen til nye landsmenn, ville Ola og Kari kanskje ha roet sin opplåning.
Selv har jeg hamret og jamret om at inflasjonsmålet må dø. Så lenge myndighetene lover arbeidstakerne en langsiktig prisvekst på 2,5 pst , og dermed en lønnsvekst som er klart høyere enn dette, vil imidlertid folk flest ha et avslappet forhold til sin gjeldsgrad. Gjelda mi vil jo inflateres bort, ikke sant?
Men foreløpig har ingen på Stortinget sagt i fra: Du som forbruker vil neppe få en så god inntekts- og pensjonsutvikling som du la til grunn, sist gang du tok et lån. Folk får beholde sine helsefarlige illusjoner.
Norges Bank har en krevende oppgave der de skal stimulere økonomien til en nyfattig befolkning som fortsatt er rik på illusjoner. En balansegang som har vært krevende i det meste av 2015. Hensynet til de svake konjunkturene tilsier snarlige rentekutt, mens gjeldsveksten tilsier at Norges Bank holder igjen. Økte kapitalkrav til bankene skulle få dem til å roe konkurransen om boliglånskunder, men den gang ei.
Dessverre har konkurransen om boliglånskundene økt. Ikke uten grunn. De fleste banker har fått med seg sentralbankens stresstester, hvor tapene på næringslivslån øker langt mer enn de på personkundelån, hvis det virkelig skulle bli tøffe tider i Norge.
Direktøren som går til grunne, har aldri truet bankenes helse. Til det er lånebeløpene hans for små, og som oftest beskyttet av pant i eiendom. Fallerte bedrifter i en nedgangskonjunktur har imidlertid tidvis ødelagt tidligere så sunne banker.
Det er ikke bare størrelsen på engasjementene, men også deres juridiske stilling som tilsier at satsinger på personkunder intensiveres. Et personlån forfølger deg resten av livet, uavhengig av om det er bil, båt eller boliglån. Kall dem gjerne DNA lån. Lån som er knyttet til deg, og som du må forholde deg til så lenge det eksisterer.
Dette i motsetning til AS lån. Lån til selv de beste aksjeselskap kan gi tap, hvis ledelsen gjør en eller flere graverende feil. Det er jo nettopp for å begrense ansvaret sitt at eiere driver aksjeselskaper, og ikke setter seg selv i en slik posisjon at de er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld.
Styrene i ulike finansinstitusjoner må også ha lagt merke til hvordan egenkapitalen prises på børsen. Skandiabanken, som kun driver med DNA lån har en børsverdi på langt over bok. Vedtaket om å konsentrere seg om boliglån, og den beslutningen alene, har skapt verdier for aksjonærene.
SR-Bank er i skrivende stund på sin side priset til pris/bok = 0,6. Trolig grunnet frykt for tap i bankens næringsengasjement.
Hensynet til foretakene er i dag kanskje den viktigste begrunnelse for å kutte rentene raskt, men la oss ikke overdrive dets betydning. Selv om Norges Bank satte sin innskuddsrente til null, ville mange bedrifter måtte regne med uendrete eller dyrere lånevilkår.
I høst har vi sett en ganske sterk forverring av kredittmarkedene for bedrifter. Også mange banker betaler vesentlig mer for sin langsiktige opplåning enn de gjorde før. Selv et halvt prosentpoeng i rentekutt nå i desember, vil ikke gjøre annet å bringe rentebelastning til bedriftene tilbake til det samme nivå som vi så i sommer.
Oppsummert er det egentlig ganske så opplagt at konjunkturbildet tilsier at Norges Bank bør kutte sin rente ved desembermøtet, men uten at det hjelper all verden på bedriftenes og bankenes utfordringer. Det eneste hinder jeg kan se for et nytt kutt er angst for den vedvarende sterke kredittveksten i husholdningene. Og en kan ikke utelukke at sentralbankens hovedstyre legger avgjørende vekt på dette moment.
I dag fikk vi imidlertid nye kredittall. Kredittveksten til husholdningene falt fra en 12-måneders vekst på 6,4 pst, til 6,2 pst siste måned (oktober). En nedgang som kanskje ikke er nok til å overbevise skeptikerne, men som er klar nok til å berolige undertegnede.
Adventstiden er en fin tid. Og førjulstradisjoner må en ta vare på. Jeg ville tatt sjansen på å nok en gang kutte renten. Og trolig gjør det ingen skade å ta et halvt prosentpoeng. Det ville faktisk ikke være å gjøre annet enn å videreføre sentralbankens normale juleforberedelser med å overraske litt, ved årets siste rentemøte.