Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt i går sin årstale hvor temaet var Norges vei fra ‘særstilling til omstilling’. En tale med nye data og langsiktige perspektiver.
De to viktigste nyhetene (for undertegnende) var at Norges Bank tror en av ni jobber i Norge er oljerelaterte. Beregningene baserer seg på en ikke publisert rapport fra forskere i Statistisk Sentralbyrå. Oljenæringens fotavtrykk er i så fall større en de fleste anslag jeg har sett, og gir sentralbanken større grunn til bekymring nå enn før, hvis oljeprisen forblir lav.
Den andre nyheten er beslektet. Norges Bank antar at ved 60 USD fatet vil tilførselen av midler over statsbudsjettet stoppe opp. Nå er det godt mulig at oljeprisen stabiliseres noe høyere enn dette, og at bortfall av store investeringsprosjekter hvor også staten har kostnader, faller fra, men uansett er vi kommet dit at oljefondet neppe noensinne igjen får betydelige overføringer fra statsbudsjettet.
I sum er en æra forbi.
Antall sysselsatte i vår viktigste næring skal falle og vi har sluttet å overføre midler fra statskassen til vårt oljefond, Statens Pensjonsfond Utland.
Omstilling må følgelig til. En omstilling som krever bidrag fra politikere, partene i arbeidslivet og selvfølgelig fra sentralbanken selv.
Norges Banks viktigste bidrag til omstilling og fornying av norsk næringsliv er i følge sentralbanksjefen å holde kronekursen svak. Ingen enkel oppgave i dagens deflatoriske verden. Det har jo i den senere tid vært en serie pengepolitiske lettelser i våre naboland.
Mest oppsiktsvekkende har nå både Danmark og Sverige negative signalrenter i sine sentralbanker, et faktum som ikke ble nevnt i talen med ett ord. Begge land ønsker å holde en relativt svak valutakurs, og bruker nå de virkemidler som er til rådighet for å hjelpe sine konkurranseutsatte næringer vinne frem.
Norge er med andre ord i godt selskap når også vi skal jobbe for å holde en svakere kronekurs enn vår finansielle stilling tillater.
Norges Bank deltar dermed i den globale valutakrigen hvor mange land forsøker å bedre innenlandske forhold ved å styrke sin utenrikshandel. Uansett hvordan du snur og vender på det, og selv om han benekter det, er og blir sentralbanksjef Øystein Olsen en aktiv valutakriger.
Også for inflasjonsmålet er en svak kronekurs helt avgjørende. I fjor var lønnsveksten i Norge den svakeste på flere ti-år 3,1 pst. Trolig blir den lavere i år. Importprisene er stabile, når du ser bort i fra valutaeffekter.
Det er bare svak kronekurs som kan sikre at inflasjonen holder seg høy. En valutakurs vi ikke har kontroll over. Enn så lenge har vi vært heldige i å ha en kronekurs tilpasset konjunkturbildet. Men renteargumentet er en svak støttespiller for å hjelpe oss holde kronekursen lav.
Med negative renter i våre naboland er det uansett vanskelig for oss å få renta lav nok til å hindre en eventuell kroneappresiering.
Ved neste korsvei, i det krona styrker seg markert, må soldatene i Norges Bank være forberedt på å ta i bruk mer enn rentevåpenet hvis de skal ha håp om å holde krona svak.