Jeg får alltid sympati med fotballspillere som i storkampene i Europa er så uheldige at de forårsaker selvmål for laget sitt. Ingen sympati kan spilleren regne med fra meg, hvis han derimot bevisst og med fullt overlegg dundrer ballen inn i feil mål!
I dag fikk vi nye inflasjonstall som var godt over det de fleste analytikere – inklusive undertegnede – hadde tippet. En av driverne av april-tallene, pakketurer som steg med 5,7 pst det siste året, som følge av den sterke kronekursen, burde jeg ha sett. En annen faktor, sterk husleievekst som følge av boligmangel, var derimot ingen overraskelse. Våre regulerte markeder for bøker og matvarer steg imidlertid også uventet mye. I sum er pristallene i dag en påminnelse om hvor viktig det er at markeder styres godt, at boligpolitikken er klok, samt att kronekursen påvirker mye. En sterk krone kan både redusere inflasjonen ved å dempe importpriser, og øke den ved å skape flaskehalser der hvor nordmenn rømmer norske ferieparadis som er blitt altfor dyre i konkurranse med Marbella.
Ikke noe av dette bør få konsekvenser for renteforventningene i gamlelandet. Prisvekst som skyldes ulike mer eller mindre bevisste selvmål fra våre myndigheter, sier fint lite om styrken i norsk økonomi. Fint lite om konjunkturbildet vårt.
Jeg er nok et mindretall på én som forfekter dette syn, men norsk pengepolitikk burde kunne oppsummeres i en regel:
OVER TID MÅ RENTA GI OSS DEN KONKURRANSEEVNE SOM NÆRINGSLIVET TÅLER
Der vi tidligere kunne vektlegge andre hensyn i rentesettingen må vi nå fokusere på en faktor: Vårt kostnadsnivå. Norge har opparbeidet seg et alvorlig konkurranseevneevneproblem, i det vårt lønnsnivå er det dobbelte av hva det er i mange av våre naboland, uten at vi er tilsvarende mye dyktigere.
Det norske samfunnet må gjenfinne sitt fokus på konkurranseevne, som tidligere generasjoner var så nøye med. Et fokus som krever mye av oss alle: Arbeidere, myndigheter, studenter, bankfolk mm. Norges Banks bidrag til å gi oss en fornuftig konkurranseevne er å gjøre sitt beste for at valutakursen svinger rundt et rimelig nivå. En valutakurs som blir stadig mer ømfintlig for rente- og risikoforventninger.
Denne ukes rentemøte sier alt om hva renten i dag faktisk kan påvirke. Norges Banks ”ventede” rentebeslutning onsdag, hvor de holdt sin folio-rente uendret, beveget pengemarkedsrentene noen få punkter, ga ingen låne- eller plasseringskunder i norske banker endrede betingelser, men flyttet valutakursen med gigantiske halvannnen prosent mot Euro på 24 timer.
De deler av norsk næringsliv som konkurrerer på pris med utlandet, står i dag overfor enorme utfordringer. Nå er det på tide at NHO våkner, erklærer inflasjonsmålet dødt, og krever en pengepolitikk som hjelper næringslivets konkurranseevne.
Så får heller bokpriser, matvarepriser, og prisen på pakketurer til utlandet seile sin egen sjø.