–Jan, jeg trodde du var mannen fra månen, sa min gamle klassekamerat Mona til meg, da vi som førti-åringer hadde mimrefest på Høybråten barneskole for å feire våre barndomsår.
Og ja, jeg var kanskje litt sær, der jeg på 1970-tallet satt på bakerste benk i klasserommet fortapt i en pocketbok. Er det fortsatt, vil noen si.
Men det er noe pussig å lese om en trebarnsmor som står og griner på fattighuset i en av verdens rikeste byer, Stavanger, vel vitende om at hver nordmann har nær 4 millioner kroner på bok i Oljefondet. Er dette virkelig nødvendig?
Det er også noe pussig å høre Fremskrittspartiets Siv Jensen mase om at vi ikke kan bruke mer oljepenger. Det på en forestilling i Arendal hvor Oljefondets Nicolai Tangen. Her er det mange rolleblandinger.
Nicolai Tangen skal forvalte oljepenger på best mulige måte, noe han har hatt stor suksess med i år. Oljefondet skal imidlertid aldri ha noen mening om hvor mye oljepenger som bør brukes. Det er politikernes domene.
Når Oljefondsjefen snakker om faren for børskrakk og en ny runde med ‘de harde tredveårra’ er det IKKE interresant å høre hva han syntes politikerne bør gjøre med offentlige utgifter, skatter og avgifter, men heller hva han anbefaler sitt styre å gjøre med ting som:
– aksjeandeler,
– kjøp av gull og krypto
– landvekter
– Rebalanseringsregimet, hvor vi alltid kjøper mer aksjer etter at de har falt i verdi
Det er finanspolitikernes oppgave, og kun dem sin jobb, å dosere bruken av oljepenger.
Dette er vrient. Også dyktige folk som Siv misforstår utfordringen med bruken av oljepenger nå for tida.
Problemet er ikke at vi har for lite oljepenger, det er at vi strever med å ta dem i bruk uten å generere inflasjon.
Vi har vært ultrakonservative. Siden oppstart har vi gradvis redusert uttaksprosenten fra Oljefondet. Først fra til konservative 4, til restriktive 3, og nå altså fattigslige 2,7 prosent av saldoens verdi, med sultende barn som resultat.
Det eksisterer, som da også Finansminister Jen Stoltenberg påpekte forleden, en ‘inter-generasjonskontrakt’ mellom oss og våre etterkommere (pluss nye landsmenn som flytter hit), hvor vi som lever i nuet tillates å bruke realavkastningen av fondet. En oppgave som blir stadig vanskeligere, desto mer fondet eser ut i verdi.
Så hvordan får vi brukt opp pengene uten å skape inflasjon?
Dessverre er kapasiteten sprengt innenfor den ene sektoren som uansett får stadig større press i årene som kommer: helse og omsorg. Derfor bør ansvarlige finanspolitikere foreslå å droppe å ta imot flyktninger og hindre familiegjenforeninger. Selv da vil mankoen på helsepersonell bli prekær med tid og stunder.
Men uten disse utgiftspostene til fremmede folk blir problemet med å bruke overflødige oljepenger her hjemme bare enda større.
Så hvordan få tatt disse hersens pengesekkene i bruk?
Det er her avgiftslettelser på bred basis ser svært så fornuftige ut. Kutter du avgifter på mat, drivstoff og strøm reduserer du veksten i konsumprisindeksen. Og jo mer du kutter avgifter på salg av mat, desto mer bør du kutte avgifter på servering. Ellers vil jo folk kjøpe en avgiftsbelagt høne på Egon, men slippe moms hvis den kjøpes på MENU.
Det er bare å komme i gang. For oljepengene trenger seg på. Vi nærmer oss nå en saldo ved årsskiftet på 22 500 NOK. Det til tross for at kronekursen ser ut til å styrke seg med 5-7 prosent i år. Uten styrking av krona i år hadde Oljefondets saldo nærmet seg 24 000 milliarder kroner ved det kommende årsskiftet.
Også neste år later det til at Oljefondet vil vokse med 1 000 – 2 000 milliarder kroner. Oljeprisen er ventet av markedene i gjennomsnitt å være nær 75 USD neste år, og de høye rentene ute gir overraskende store inntekter for den norske statskasse, som sitter på om lag 6 000 milliarder kroner i rentepapirer.
Nei, kom i gang med å fjerne momsen på mat, servering av mat, kutt i drivstoffavgifter og behold Norgespris på strøm. Vi har ingen tid å miste. Pengene presser seg på.
En prosess med negative bidrag til inflasjonen, som kan gå over flere år. Staten vil i så fall kunne redusere veksten i trygder, all den tid prisveksten da blir lavere enn den ellers ville ha vært. Med en samlet budsjettpost på drøye 700 milliarder kroner vil hvert prosentpoeng i redusert økning av trygdene gi 7 milliarder i årlige innsparinger. Uff da, nå får vi enda mere penger å bruke på annen måte!
Den langsiktige fornuft står på spill. Hvis vi ikke makter å følge handlingsregelen fordi vi bruker ALTFOR LITE OLJEPENGER, risikerer vi at handlingsregelen mister oppslutning i befolkningen. Da blir sannelig Pandoras eske åpnet for fremtidens finanspolitikere.
Det at problemet er som nevnt overfor; det at vi har bare så altfor mye penger å bruke, kan høres helt fjernt ut for dere som både er jordboere og nordboere.
Men for en som kommer utenfra virker det å øke bruken av oljepenger med opptil 50 milliarder kroner neste år, mye ved hjelp av avgiftskutt, å være den eneste fornuftige, farbare vei for den ansvarlige finanspolitiker.