Den russiske forfatteren Tolstojs mesterverk Krig og Fred (1869), satt til Napoleons-krigene, tar opp det evige spørsmål om mennesker har kontroll over egne skjebner, eller om vi bare dras med av krefter som vi hverken forstår eller makter å kontrollere.
Og nå som kriger i Midt-Østen florerer, er det naturlig for investorer å spørre seg om vi med sikkerhet kan spå hvordan konfliktene vil ende. For det er ikke bare én, men multiple kriger som griper inn i hverandre vi er vitne til i dag.
Siden 2022 har verdensøkonomien lært seg å leve med de globale effektene av Russlands invasjon av Ukraina. En krig som pågår på femte året. Putin kan ikke akseptere noe annet enn seier, uten å sette sitt eget liv på spill. Ukraina kjemper for å overleve som selvstendig stat.
I Midtøsten er det likeledes kriger av eksistensiell karakter. Men til forskjell fra Ukraina gjøres Tolstojs ord, om at ledere står overfor krefter de vanskelig kan kontrollere, til sannheter.
Konfliktene i Midt-Østen vil ikke nødvendigvis endes hvis den øverste leder blir avsatt, slik en kan tenke seg at Ukrainia-krigen avsluttes den dagen Putin er borte. Slik er konfliktene mer inngrodde og vanskeligere å løse enn Ukraina-konflikten er. I ettertid er det ganske så sannsynlig at invasjonen av Ukraina blir sett på som et helt unødvendig personlig feilgrep fra den russiske leders side.
Midt-Østen konfliktene ser derimot ut til å være grunnleggende, langvarige og nærmest uunngåelige gitt at Israel har blitt en imperialistisk stat som ønsker å erobre landområder, samtidig som dets naboer har som ambisjon å utslette jødestaten. Begge parter drives av religiøse motsetninger som pengesterke norske diplomater vil slite med å endre. Derfor bør vi da også ha vett nok til å holde oss hjemme.
Iran. samt dets venner i Hezbollah og Houthiene har både egne agendaer, men også det til felles at de ønsker død over Israel og USA. I deres verdensanskuelse er Nakba i 1948 fortsatt et åpent sår som aldri vil gro, med mindre Israel blir utslettet. Så også er det for Hamas. Målet med Norgesvennene i Hamas er og blir å utslette Israel uansett hvor mye gavmilde norske politikere måtte kjæle med dem.
Israel på sin side har mistet mange venner takket være sin zionistiske aggresjon i Gaza og på Vestbredden. Det moderne Norge har lite til felles med dagens stadig mer militaristiske Israel.
Religion, nasjonalisme og sionisme er her de grunnleggende utfordringene. Så lenge Israel er en zionistisk stat, som tar imot folk fra hele verden, vil landet ønske å ekspandere sitt territorium og dermed havne i konflikt med sine naboland. Det kan ikke kjøpslås med. To-statsløsningen for palestinerne er død.
Selvfølgelig blir det perioder med fred, men de vil alltid være som pauser i striden å regne, så lenge de grunnleggende politiske forskjeller består. Stridighetene i Midt-Østen ser ut til å være uten ende, noe da også Trumps rådgivere skal ha advart han om. Slik sett ligner dagens konflikt i Midt-Østen på Middelalder-Europas syv, tredve og hundreårskriger. Kriger som først tok slutt ved freden i Westfalen i 1648, hvor nabostater anerkjente hverandres grenser, og hvor religion havnet i baksetet. Så lenge Mullaher og zionister får rå, blir det aldri varig fred i vår tid.
Vedvarende konflikter i Midt-Østen innebærer at oljemarkedene forblir volatile. Alle må ha større lagre av petroleumsprodukter enn de tidligere hadde. Det vil derfor være god etterspørsel etter oljeprodukter til høye priser lenge. Men høye oljepriser er neppe nok skal en redusere etterspørselen etter olje. En skal huske på at etterspørselen etter olje ikke påvirkes nevneverdig av oljeprisendringer. Trolig tvinger det seg frem oljerasjonering i mange land hvis oljeforbruket skal kunne gå merkbart ned.
I Tolstojs Krig og Fred er ikke menneskets handlinger uvesentlige. Men ledere som Napoleon styres av, og ikke bare utformer, tidsåndens bølge. Denne urkraft som driver menneskeheten fremover til ukjente farvann er langt viktigere enn persongalleriet som til enhver tid styrer. Så selv om Trump skal ha mye av skylden for at vi fikk en ny krig i år, er det kanskje bare slik at ettersom religiøse og nasjonalistiske motsetninger stadig blir sterkere i Midt-Østen, så var en ny storkrig i regionen uunngåelig – før eller siden. Det endte med ‘før’. En storkrig vi får håpe at Stortingets mange eventyrere har vett nok til å holde seg unna. Inch Allah.