Er det en ting jeg ikke har greie på, så er det biler.
Men manglende kunnskap har aldri hindret meg fra å synse vidt og bredt. Så her kommer en liten nøtt fra konsumprisindeksen (KPI):
Jeg tror ikke noe på at det har vært prisvekst på biler i dette årtusen.
Men bare se hva delindeksen for prisene på nye biler i Konsumprisindeksen (KPI) viser:
Kanskje er det mine erfaringer som er misvisende, men jeg trodde at prisveksten på nye biler ville bli målt til å være negative utfra det jeg hører og ser i bilbutikkene. Ikke sterke +4 prosent! Og det i et år hvor kronekursen har styrket seg kraftig.
Kan det være at det fortsatt er for mange diesel- og bensinbiler i utvalget som representerer bilparken?
Kan det være mangelfull justering av priser for bedringer i kvalitet?
Hvem vet.
Selv har jeg sett meg ut en ny bil til en halv million kroner. Den er bedre enn det du ville ha kjøpt for samme pris i 1985, skal en tro mine skjøre minner om bilparken fra den gangen.
Men altså akkumulert over de senere år (2001-2026) har Statistisk sentralbyrå (SSB) målt prisveksten på biler til å være utrolige 50 prosent. Umulig for meg å tro på.
Jeg bruker et munnhell i mine foredrag:
Det er ikke jeg som tar feil når prognosene mine bommer, det er verden som ikke stemmer!
Folk må skjerpe seg.
I dag satte Norges Bank ikke opp renta, men sier de snart vil gjøre det – blant annet fordi bilprisene stiger med en veksttakt langt over Norges Banks inflasjonsmål.
Men hva hadde sentralbanken gjort om prisveksten ble målt til det min intuisjon tilsier – de mer fornuftige minus 5 prosent? Og finnes det andre varer med like store feilmålinger av prisveksten gjemt godt unna i delindeksene til KPI?
Nei, det er noe galt med virkeligheten, ikke med meg.
I hvert fall må det være noe galt med prisveksten slik den måles.