Fattern hadde et uhell på sin bryllupsreise. Han svømte for langt ut og ble tatt av understrømmer i havet. Heldigvis for undertegnede var det noen livreddere som kastet seg ut i havet for å berge han. Ellers hadde det ikke blitt noen makroblogger. Ja, tenk hvilken katastrofe det hadde vært!
Sommerens utviklingstrekk i global økonomi har fått meg til å tenke litt over større utviklingstrekk enn det å undersøke løpende nøkkeltall med forstørrelsesglass.
Tross alt: Hva er makro?
Utgangspunktet var de teorier som økonomen i kretsen rundt John Maynard Keynes kom til å lage. Det kritiske konseptet var sparings/investeringsbalansen. Det er nemlig slik at over tid så vil produksjon og inntekter være lik hverandre, men det kan avvike i tider hvor folk sparer mer (eller mindre) enn det som publikum ønsker å ta i bruk ved å låne dem.
Sparer de for mye, vil etterspørselen etter varer og tjenester falle, noe som naturlig nok leder til lavere produksjon. Men hvis denne spareiveren varer for lenge vil produksjonen holdes nede lenge nok til at også inntektene faller. Og blir spareiveren stor og langvarig nok kan inntektene falle så mye at alle blir fattigere av forsøkene på å spare seg rike.
Dette ‘sparingens paradoks’ er et gammelt konsept, men Keynes tok tak i noe den britiske sosialdemokraten Oswald Mosley skapte, nemlig begrepet ‘effektiv etterspørsel’. Mosley hadde den innsikt, trolig inspirert av sitt idol Mussolinis forsøk på revitalisere italiensk økonomi ved hjelp av statlig budsjettunderskudd, at en kunne øke etterspørselen etter varer og tjenester så mye man ville, bare ved å kjøre store nok offentlig underskudd. Datidens britiske Arbeiderpartiregjering ville ikke høre slikt uansvarlig prat og en betuttet Mosley tok skrittet fullt ut, meldte seg ut av Arbeiderpartiet for å starte Det britiske fascistparti.
Men det modellverktøyet som Keynes utviklet ga Mosley mye rett. Takket være hjelp fra hans briljante assistent Richard Kahn utviklet han konseptet om multiplikatoren hvor en hundrelapp i økte offentlige utgifter ga langt større effekt på totaløkonomien enn utlegget fordi den ville sette i gang kjøp av varer og tjenester, som dets produsenter ville få som inntekter de i sin tur gikk ut på byen for å bruke.
Keynes hadde også et avslappet forhold til det å alltid holde en ekspansiv pengepolitikk og statens gjeldsnivå bare man passet på å kjøre med statlige overskudd og dempe konjunkturoppgangen i gode tider. En analyse Arbeiderpartiregjeringen kom til å angre på at de Ikke tok inn over seg. Tvert imot ble den britiske depresjonen i 1930 forverret av Arbeiderpartiets velmente, men samfunnsskadelige stramme penge- og finanspolitikk.
I dag er økonomer flest mest redd for at Kina er det landet som vil rammes av sparingens paradoks. Kina har et system med syv plenumer, eller sammenkomster, for å diskutere kommunistpartiets politikk i løpet av en partileders femårs periode. Det tredje plenum som akkurat er avsluttet, tar normalt for seg den økonomiske politikken i en viss detalj. Denne gangen savnes det tiltak, som skal hindre Kina i å snu pessimismen i husholdninger og bedrifter, og dermed hindre de negative forventningene til å bli selvoppfyllende, i prosesser alá det vi kjenner fra sparingens paradoks.
Kinas renter er allerede rekordlave, og et kommunistregime som sliter med tilliten i finansmarkedene vil nødig slippe valutakursen, noe de burde ha gjort for lengst. IMF har denne uke offentliggjort sin landrapport for Kina hvor de anbefaler at Kina bruker drøye 5 prosent av BNP i et heroisk forsøk på å stabilisere sine kollapsende boligindustri. Et råd Kina nekter å følge.
Nå er det fare for at deflasjon sprer seg til større deler av økonomien. og gitt at Kina står for 30 prosent av verdens industri blir en eventuell kinesisk deflasjonsbølge en global affære.
Derfor også vi i Vesten er sårbare. Det er viktig at dagens børsuro ikke sprer allmenn pessimisme, som senere skulle vise seg å bli vanskelig å snu. Det blir i så fall spikeren i kista for de gode tidene verdensøkonomien opplevde i første halvår i år.
Hva kan gjøres?
Mange gir keynesianisme og dets fokus på finanspolitikken æren for at vi unnslapp depresjonen på 1930-tallet, men for de fleste land var det et omslag i pengepolitikken som var det viktigste. Etter at Arbeiderpartiet tapte parlamentsvalget i 1931 tok de konservative over i form av en nasjonal koalisjon, og slapp pundets binding til gull. Deretter viste økonomien rask bedring. Som den britiske (eks-) minister Arbeiderpartimannen Sidney Webb sukket: They never told us we could do that.
Mange tror at det er utenkelig å havne tilbake på null i rentenivå i vesten, hvor vi var så sent som i 2020. Det historien viser er at alt kan skje. Blir tidene vanskelige nok, og gjør politikere og sentralbankfolk nok feil, vil økonomien kunne havne i en så sårbar situasjon at nullrenter kommer tilbake for fullt.
Feilen sentralbankfolk er troende til å gjøre er å alltid være på etterskudd med rentekutt, slik at de aldri klarer å få tilbake optimismen hos folk flest. Etter ukens nedslående økonomiske nøkkeltall er det nå en gjengs oppfatning at USA har havnet der. De er på etterskudd med rentekutt som trengs i en økonomi som raskt mister momentum. Store rentekutt i USA er i vente etter hvert som sentralbankens toppøkonomer skimter alvoret i høstens konjunkturelle utfordringer.
Og med høy gjeldsgrad i de fleste moderne økonomier er det naturlig å tenke seg at vi ender med det som kalles ‘fiskal dominans’ i pengepolitikken. Renten må settes slik at statsfinansene blir bærekraftige. Det kan godt være at det krever kraftig negative realrenter i både Europa, USA, Japan og Kina – nærmest til evig tid.
Det fattern lærte av sin nær døden avgjørelse ute i havet er at du ikke skal prøve å svømme tilbake til land hvis du blir tatt av havets understrømmer. Du vil bare slite deg ut uten å nå land. Bedre er det å la seg drive ut og heller påkalle hjelp der du tas stadig lenger fra stranden.
Eller oversatt til pengepolitikk. Måten du løser en konjunkturell krise som har sitt utspring i overoptimisme og altfor mye gjeld, er å spre mer optimisme med utstedelse av mye mer gjeld.