For en regjering som er så glad i utredninger at en skulle tru at det er en fetisj for mer enn ett regjeringsmedlem, er det én viktig sak som glimrer med sitt fravær: Utredningen om fremtidens norske valuta.
I en uke med et spennende rentemøte, er det naturlig å reise spørsmålet om hva poenget er med øvelsen:
Kunne vi ikke like gjerne tatt i bruk euro i stedet for kroner?
Det ville kunne ha halvert rentenivået, spart publikum for utallige milliarder kroner i vekslingskostnader, og frigjort noe av den beste arbeidskraften vi har her til lands til mer produktive formål enn det å veksle penger.
Det er forskjellige meninger om saken. Blant annet fordi de tallrike mennesker som tjener gode penger på valutahandel, gjerne vil beskytte sine arbeidsplasser med syvsifrede lønninger. Og de igjen engasjerer våre beste økonomer til å forsvare sine særinteresser, noe professorer og eksperter av alle slag får klekkelig betalt for å gjøre.
Men la gå, det er fordeler og ulemper ved å bytte valutaregime, hvorav mange er vanskelig å få øye på. Derfor er det god grunn til å ta en utredning av saken. Noe da også de fleste av små europeiske land gjør i disse dager. Ungarn ser ut til å søke å ta i bruk euroen av nød. Polen har foreløpig konkludert med at så ikke er aktuelt. Sverige har utredet saken med en konklusjon om at fordelene ved å erstatte sek med euro trolig oppveier ulempene, mens vår egen Steinar Holden er med å utrede den islandske situasjonen. I august i år skal det være folkeavstemning om EU-søknad bør sendes fra saga-øya.
Heri ligger det en snøballeffekt. Hvis våre naboland tar i bruk euro, blir det stadig mer fordelaktig for Norge å gjøre det samme.
Det vanskeligste er nok irreversibiliteten i saken. Ingen vet hva EU blir i fremtiden, nå som populister gjør det godt i mange medlemsstater. Og det å veksle inn kroner mot euro for siste gang føles som en irreversibel beslutning.
Utredningen må ta for seg ulike alternativer:
Inflasjonsmål som i dag, men med mulighet til å endre mandat etter behov
Kobling av den norske krone på Euro. Et fastkurssystem
Bytte ut kroner – men uten EU-medlemskap
Fullt EU-medlemskap
En kan ikke vente at en utredning konkluderer med at det ene alternativet er problemfritt, men kanskje gir oss bedre innsikt i fordeler og ulemper ved de alternative valg.
Overgangen fra kroner til euro vil bli et sjokk for norsk økonomi, blant annet fordi rentenivået i pengemarkedet da trolig vil halveres. Det er da naturlig at også andre politikkområder justeres samtidig.
En kunne tenke seg at en ved euro-konvertering tok fra husholdningene rentefradraget, slik at ikke nedgangen i kapitalkostnader etter skatt blir for brå. Norge har relativt lave eiendomsskatter så en økning her er også naturlig, ikke minst for å unngå en spekulativ feber i boligmarkedene i det rentekostnadene kollapser. Skjønt byggebransjen kan fortelle deg at en liten overopphetning av bruktboligmarkedet nå er akkurat hva boligbyggerne trenger.
Skulle en droppe rentefradraget, og samtidig øke eiendomsskatter, blir det enorme inntekter for staten. Midler som kan brukes til å styrke velferdstilbudet, øke trygder og senke skatter. Beløpene er så store at en kan si at vi ved overgangen til euro vil trenge et helt nytt skattesystem.
Så er det er mye å ta tak i. Og for utreder-baronene våre er det bare å gni seg i hendene. Her blir det arbeid til alle.