Betydningen av ‘Nye produktive krefter’

by | 01. August 2024 | Internasjonal økonomi, Norsk økonomi, Renter og valuta

I min siste bok ‘Finansielle eventyr’ skrev jeg at:  

Kina er den staten de fleste trodde ville true USAs internasjonale stilling. Her er en skog av spennende bedrifter som klarer å konkurrere med USA, og dels utkonkurrere amerikanere. Men Xi Jinpings stadig mer autoritære form for kommunisme har undergravd Kinas muligheter til å utvikle internasjonale selskaper som kan kjempe om verdensherredømme i sine bransjer. 

Kinas kommunister gjør det ikke lett for seg selv. Med sitt mas om å angripe Taiwan, og dermed starte tredje verdenskrig, mister de mye godvilje hos alle oss som ønsker det kinesiske folk alt godt i verden. Med sin aggressive oppførsel i Sør-Kina Havet får de hele regionen mot seg. Stormakten India har de også terget.

Deres venner er Nord-Korea, Russland og mange utviklingsland som har fått hjelp av Kina til å utvikle seg. Men en stadig mer presset kinesisk industri dumper nå varene sine i lokale markeder rundt omkring i verden. Noe som skaper protester fra industriarbeidere som rammes av billig Kina import. I dag fikk vi den største negative overraskelsen i den viktige CAIXIN-PMI siden 2022.

Kina sliter ikke bare med sine handelspartnere, men mer grunnleggende med overgangen å være fra verdens største industrielle eventyr til å bli verdens raskest aldrende folkeslag. Hundrevis av millioner av mennesker har fått et slags middelklasseliv. Fortsatt er det om lag 500 millioner mennesker som lever på 20 000 kroner i året. Derfor trengs det fortsatt sterk vekst i inntekter som fordeles vidt og bredt for å få hele den kinesiske befolkningen til å nyte modernitetens gleder. Xi Jinpings  ‘Common Prosperity’ er ikke et tomt slagord.

Eller er det det? I en tale i september i fjor hyllet den store leder ‘New Productive Forces’, hvor han trakk frem kun tre hovedsatsningsområder for neste fase av Kinas industrialisering: Vindmøller, solcellepaneler og elektriske biler hvor batterier er en hovedkomponent. Han kunne også lagt til kunstig intelligens og annen høyteknologi, men retningen er klar. Fra å være ‘verdens samlebånd’ med overlegne markedsandeler innenfor klær, skotøy, leker og annen lettindustri, skal Kina bli en av verdens ledende teknologiske land. Satsinger som er lang smalere enn det å tilby hele den kinesiske befolkningen ‘Common Prosperity’.

Nå står verden fremfor en ny eksportbølge fra Kina. Med teknologiprodukter, som elektriske biler, batterier, solcelle paneler og vindmøller som står i fare for å utkonkurrere vestlige produsenter. Norske entusiaster er herved advart. Satser du på å overleve priskonkurransen med kinesiske satsinger må du håpe på rause statlige subsidier. Kina har tenkt å satse enorme summer på sine ‘Nye produktive krefter’.

Kinas satsinger er det store og hele en trussel mot europeiske lands forsøk på å gjøre samme forvandlingen fra gammel til ny industri. Også Europa må satse på ‘Nye produktive krefter’ skal vi skape fremtidens arbeidsplasser. Men lett blir det ikke. For et par år siden var jeg i Skellefteå for å lære om det gigantiske anlegget til North Volt. En satsing som mange norske byer ønsker å etterape. Men det blir ikke lett å få til lønnsom drift i konkurranse med de kinesiske gigantene på området. Batteri produksjon er også farlig. I Sør-Korea ble 22 arbeidere nylig brent levende i arbeidet med å produsere batterier. Det høres ikke akkurat ut som noe kidza våre kommer til å gidde å jobbe med. Hardt, farlig skiftarbeid i en næring som trolig kommer til å kreve vedvarende foring med statlige subsidier er ikke veien til norsk velstand.

For alle de europeiske bilgigantene er dette en historie om å leve eller dø. Vi kan velge å droppe industridrømmer, men Tyskland klare å konkurrere i fremtidens bilmarked. Noe som vil kreve batterifabrikker i Europa. I senere år har Tyskland slitt med omstillingen fra en finmekanisk maskinindustri til en verden hvor algoritmer og grønne teknologier tar mer og mer over landskapet i industriområder. Gitt at prisen på elbiler er kontinuerlig fallende, vil dette være en deflatorisk omstillingsprosess for Europa.

De politiske implikasjonene av dette er store. Både Kina og Europa kommer til å slite med langvarige omstillinger som tidvis gir meget svak økonomisk vekst, da næringene som sliter fortsatt er større enn de som kommer til med ny vekst.

Nettopp fordi Kina er kommunistisk kommer de ikke til å stille store krav til lønnsomhet i sine satsinger på det de oppfatter som strategisk viktige områder.

Rentene i Europa vil falle mye i tiden fremover. Verdien for bilfabrikantene av de gamle industrianleggene er neglisjerbare da arbeiderne der har krav på så rundhåndete sluttpakker at det oppveier verdien av maskiner, bygg og tomt.

For Sverige kan prøvelsene bli store da bilindustrien fortsatt er en viktig næringsvei. Volvo Cars alene har 43 000 ansatte i Sverige.

Norge må prøve å finne alternative veier inn i det grønne skiftet. Vi kan ikke konkurrere med kineserne der de satser. Men vi kan utvikle teknologier, kjemikalier og mineraler som det grønne skiftet vil kreve. Bedre enn å satse på batterier er det kanskje å se nærmere på Fehn-feltet og dets forekomster av sjeldne mineraler?

Alle land vil tross alt ha behov for å finne ‘nye produktive krefter’. Vi må bare for all del huske på at de må være lønnsomme.

Kategorier

Siste innlegg