1920-tallet ga oss på mange måter vår moderne levemåte, med kvinnefrigjøring, forbrukerdrevne økonomier, filmer og fly. Mange av den moderne tids opplevelser folk gjorde seg på 1920-tallet, hadde aldri noen hatt før. Ikke rart i at folk flest var optimister. Nye opplevelser og erfaringer ga dem håp om mer gledelig nytt i de kommende år. Håp de også bar på i det skjebnesvangre året 1929.
Et år hvor politikeres og sentralbankfolks valg også bidro til en katastrofal utvikling som endte med å endre på alt: teorier, kultur, økonomiens utvikling og i siste instans den politiske virkeligheten. Det som binder første- og andre- verdenskrig sammen er depresjonen på 1930-tallet, som børskrakket i 1929 innevarslet. Ingen skal klandres for at de ikke så det komme. Mange ante at de vestlige samfunn var sårbare, men ingen så klart for seg hvor ille det kom til å gå.
De gyllne år 1850-1914, som ble pauset av krig, før de fortsatte på ‘det glade 1920-tallet’, krever å beskrives fra mange vinkler. Derfor tar jeg tid til å se på:
1) Næringslivets forvandling
2) Storpolitikk for den nye tid
3) Finansverdenens nye horisonter
4) Den spekulative fråde
5) Den lille depresjonen
6) Keynes og Versailles-traktaten
7) Den tyske hyperinflasjonen
8) Churchilliansk pengepolitikk
9) Idéene som formet tidsånden
10) Krakket som portal til den nye tid
11) Epilog
Børskrakket i 1929 ga oss ikke den økonomiske depresjonen på 1930-tallet. Men krakket satte datidens styresmakter på alvorlige prøver som man med krystallklare, etterpåkloke briller må kunne si at de ikke mestret. Krakket ble derfor en kalddusj som fungerte som et forvarsel til den globale økonomiske depresjonen på 1930-tallet. Denne depresjon i de vestlige, liberale demokratier utviklet seg til å bli så rystende, at den banet vei for ulike former for fascisme og kommunisme verden rundt.
Mine historier har også sine hovedpersoner. Ved Mississippi-eventyret tok John Law alle roller i fortellingen. Han var både teoretiker, sjarlatan, politiker og finansfyrste.
Denne gang er persongalleriet større. Det var den industrielle revolusjons store fremganger som destabiliserte eldgamle europeiske imperier, men samtidig ga opphav til superprofitten finansnæringenes vekst kunne bygges på. Her var folk som Thomas Edison og Henry Ford sentrale. Skjebnen til grunnleggeren av GM, William Durrant, tar oss med fra industri, via spekulasjonsbølge til krakket og depresjonen på 1930-tallet.
Spekulanter er nødvendige aktører i ethvert finanseventyr. Uten folk som Charles Ponzi og Charles Mitchell ville aldri hordene av spekulanter slippe til der de desperat forsøkte å bli rike, og det i en fei.
I teorisfæren var det ledende økonomer som Irwing Fischer, og ikke minst John Maynard Keynes, som rådet grunnen. Spesielt Keynes skulle komme til å påvirke utformingen av den økonomiske politikken i årene som fulgte.
I storpolitikken var det de amerikanske republikanske presidenter Harding, Coolidge og Herbert Hoover som rådde grunnen, før krakkets ruinerende kjølvann drev den amerikanske befolkningen til å søke fornyelse hos demokratenes kandidat Franklin Delano Roosevelt ved presidentvalget i 1932.
De europeiske aktører er naturlig nok mindre kjente, og mindre sentrale i beretningen om børskrakket. Et unntak er britenes samuraikriger Winston Churchill, som hadde viktige posisjoner i britisk politikk fra århundreskiftet av, og frem til sin død på 1950-tallet.
De tyske statsmenn må også nevnes. Uten deres forødende krig fra 1914-1918 ville nok aldri oppgangen på 1920-tallet blitt så voldsomt som den ble. Uten tysk splid og fransk hevngjerrighet i fredsår, ville kanskje aldri Nazismen ha seiret.
Men, altså vi må tilbake til fortellingen. Det var en gang et børskrakk i det herrens år 1929.