Hvor lenge skal vi late som om vi er fattige?

by | 27. June 2022 | Norsk økonomi

Jeg var svært så beklemt, skammet meg,kjente meg flau og liten, der jeg satt en kveld og så en stolt minstepensjonist Anne Lise Hessen Følsvik kreve sin rett på Debatten.

Har vi virkelig kommet dit? Ligger våre minstepensjonister virkelig langt under EUs Fattigdomsgrense?  

Vet ikke hvorfor akkurat denne urettferdigheten gjorde så sterkt inntrykk på meg der slumret i TV-stolen. Kanskje var det at jeg selv hadde dårlig samvittighet for at jeg aldri tok godt nok vare på mine gamle?

Det er ikke lett å gi pensjonistene mer, all den tid vi har for mye og ikke for lite penger. Med for stor rikdom blir arbeidsmarkedene hete. Så hete at vi ikke kan bruke penger på mange verdige formål som helse, omsorg, skole og altså, Anne Lise og hennes kollegaer. Bruker vi mer penger (der de trengs) blir det ubehagelig sterk inflasjon.

Og ikke ser det ut til å bli bedre i 2023, 2024, eller 2025 heller. Alle disse år vil kjennetegnes av så vidt stramme arbeidsmarkeder at nye offentlige satsinger på de gamle umuliggjøres. Så vanskelig er det å håndtere denne enorme rikdommen, med rekordhøye eksportinntekter, at vi i disse dager velger å kjøre tusenvis av bedrifter og husholdninger ut i økonomiske krise. Med tilhørende personlige tragedier takket være Europas høyeste renter og strammeste kredittpolitikk.

De høye rentene og stramme rammer for lån, gjør at unge mennesker i familiefasen nå kvier seg for å få barn, orker ikke tanken på nye lån. De kaller det ansvarlighet.

Lavt gasjerte idealistiske sykepleiere og lærere gir nå også opp, skifter beite, og bidrar til å forverre det kroniske underskuddet på fagfolk i våre to største næringer – helsefag og utdanningssektoren.

Det mest uforståelige er at politikere av alle slag ønsker å øke det eneste vi har mer enn nok av: eksportinntekter. Dette grenser til idioti. Samfunnsskadelig idioti hvor vi skal fjerne folk som står i jobb i skjermede næringer i dag for å kunne skaffe gamlelandet flere Dollar, Yen og Euro.

Min forstand står stille. Hva i all verden er det vi driver på med?

Hvis Norges Bank skal sette renta som om LO er uansvarlig, så kan LO like gjerne spille sin rolle. Spille sin makroøkonomiske skurkerolle med glede og kreve skyhøye lønnstillegg. Tross alt, varekonsumet er i tilnærmet fritt fall og kredittveksten er for nedadgående. Når sentralbanken kjører økonomien i grøfta, er det noen som må ta den tunge jobben med å be om fete lønnstillegg og bevilge økte minstepensjoner.

Hvis folk skal lide, uten noen lysning i sikte før slutten av detten av dette tiåret, er ikke denne kombo av ansvarlig inntektspolitikk, stram finanspolitikk og haukete pengepolitikk verdt å videreføre.  Gi nå Anne Lise og kollegaene hennes 50 000 kroner ekstra i året, så får det heller bære eller briste. Bare vent til etter at vi har rukket å åpne slusene for importert arbeidskraft av alle slag, slik at pengene kan brukes på nye ressurser.

I det lange løp er det tross alt ikke penger, men folk vi har manko på.  Og jo rikere vi blir, desto mindre vil vi jobbe. Det er ingen mer effektiv måte å undergrave våre barnebarns arbeidsmoral enn å bygge opp et svulmende oljefond. Mange syntes vi burde sende maksimalt med penger til våre barn, barnebarn og barnebarns barn. Men jo mer vi sparer, desto verre blir disse utfordringer for de fremtidige generasjonene. Jo mer penger du sender dem, desto mindre behov har de for å jobbe.

Uten nevneverdig befolkningsvekst vil oljefondet helt uunngåelig føre til at vi må ha økt arbeidsinnvandring hvis Norge skal få god økonomisk vekst. Alternativet er kjøp av helse- og omsorgstjenester fra bo- og behandlingshjem rundt omkring i verden. Litt på samme måte som vi i dag importerer biler, vin og alle andre varer som ikke lar seg produsere her til lands.

Kjære landsmann, våkn opp: Ungene dine kommer ikke til å slite seg ut i åkeren, på samlebåndet eller ved å tørke baken til den bestemor du selv ikke gidder å besøke. Vi må få et mer modent forhold til det at vi er rike, og at vi kommer til å trenge det som i gamle dager ble ansett for å være jobber for tjenerskapet. Flere hundretusen tjenere vil vi trenge.

Uansett, vi kan alle gjøre vårt. Derfor går det blomster til mine favorittanter i dag. Skulle vært sendt for lenge siden.  

Kategorier

Siste innlegg