Gratulerer med dagen alle jordmødre!

Forleden fikk jeg en forespørsel om å skrive noe hyggelig om det å amme på min blogg.

Ikke at jeg har så mye bidra med der i gården, og som flaskebarn har jeg heller ingen personlig erfaring med saken. Men manglende innsikt og erfaring har aldri stoppet pennen min før. Ei heller i dag!

Kanskje ble jeg spurt om å skrive en snutt fordi en god del unge kvinner i sin desperasjon etter å bli hørt, er villige til å ta i bruk alle metoder for å få litt oppmerksomhet om deres økonomiske situasjon? Også mine tastetrykk.

Så her kommer noen betraktninger – økonomiske analyser – som jeg håper har en viss verdi på denne merkedag:

Onsdag 5. mai: Den internasjonale jordmordagen!

Det viktigste vi gjør gjennom våre liv er å ta vare på vår familie, våre venner og vårt lokalsamfunn.

Våre eliter later til å ha glemt denne fundamentale sannheten. Det er tross alt det å bygge ut verdens mest råflotte regjeringskvartal, det å ha de absolutt beste kampflyene penger kan kjøpe, og det å strø om seg med milliarder på internasjonale arenaer, som vil huskes av historikere. Folkevalgte som driver med familiepolitikk har også langt lavere status og svakere langsiktige inntjeningsmuligheter enn de som slåss på den storpolitiske arena.

– Æsj, det er jo bare trøste- og bære-politikk!

Derfor er det ikke så rart at familiespørsmål nedprioriteres i nær sagt alle budsjettsammenhenger. Kommer du her og ber om mer ferie fordi du har to-tre unger? TOPPEN AV UANSVARLIGHET!

Men dette er jo selvfølgelig bare besteborgerlige livsløgner som eliter overalt lager seg for å rettferdiggjøre egne valg og prioriteringer. På bekostning av unge mødre.

Men først litt om den økonomiske rammen. Denne uke har vi lært at Norge har hele fem prosent arbeidsledighet, og at vi brukte 40 milliarder kroner mindre oljepenger i fjor enn tidligere anslått. Helt uventet steg oljefondet og andre finansielle statlige fond til nye rekorder, og med mer enn 1000 milliarder kroner i løpet av fjoråret.

Det står ikke på penger sier politikerne når sånne som meg ønsker å ta i bruk ett skarve prosentpoeng av BNP for å bedre unge kvinners situasjon.

-Men Jan, kvinner er jo opptatt av så mye annet enn penger. Anseelse, moral og anstendighet. Nei, det dreier seg ikke om penger, det er tross alt andre ting i livet som er viktigere!

Well, pardon my french: Sånt moralistisk pjatt sies naturlig nok bare av de som ikke har tenkt å legge ut fem flate øre.

Penga er der, og jeg vil ha dem nå!

For eksempel kunne en fylle et par hundre tusen kroner på de private pensjonskontoene til enhver kvinne som føder ett barn. Det ville hjelpe dem å komme i gang med uavhengig og selvstendig sparing, rette opp en stor urett som mødre påføres ved at de ofrer seg for felleskapet (ved å føde, amme og oppdra barn), og utjevne inntektene i samfunnet.

Det haster. Norske kvinners fertilitet faller snart under 1,5. Et nivå som vil gi en selvforsterkende og uopprettelig nedgang i den norske befolkningen.

Det vil også være klokt å investere mer i skole og utdanning. I dag går tusenvis av barn ut av den norske grunnskolen uten å kunne lese og skrive. De har ingen mulighet for å kunne takle den moderne tid, noe som før eller siden vil bety økte sosiale utgifter for den norske stat. Det er i sannhet få ting som kaster mer av seg enn det å investere i humankapital. Hvorfor vi tvinger familier til å betale for SFO, noe samfunnet vil tjene rått på i senere år, er vanskelig å forstå. Dårlig økonomi, spør du meg.

Og mer må gjøres for å integrere våre nye landsmenn. Jeg tror jeg knapt noen gang har sett en norsk-somalier på ski. Hvordan skal denne folkegruppe integreres i det høye nord uten å kunne drive på med vinteridretter?

Rikspolitikere og deres økonomer har dessverre ikke fått meg seg den nye tid. Kake serveres, gledestårer triller, og hurra-ropene jaller hver gang vi makter å bygge en overflødig tunnel, reise et nytt offentlig bygg, eller sulter oss til å sende sparemidler ut av landet. Midler som sendes til sin sikre forødelse ved plasseringer i det europeiske kredittmarked til negativ rente.

Men det er humankapitalen som er vårt mest lønnsomme investeringsalternativ. Ikke mer mørtel og stein.

Politikere som heller vil styrke barnefamilier, bygge ut infrastruktur og investere tungt i barn og unge er derimot uansvarlige, litt naive, dumsnille og utgiftskåte fruer (selv om de skulle vise seg å være av hannkjønn).

Men det er disse ‘utgiftsfruene’ som har rett i sine økonomiske analyser. Avkastningen på human kapital er langt høyere enn prosjektene til de såkalte ansvarlige politikerne. 1200 milliarder skal Norge bruke i Nasjonal Transportplan (NTP). Sannheten er at det finnes knapt et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt i denne prestisjetunge NTP.

Er det noe man bør renonsere på er det heller den tanketomme destruksjonen av norske sparemidler ved utenlandske satsinger, ulønnsomme samferdselsprosjekt eller det ekstremt resurssløsende regjeringskvartalet.

Penger kan med fordel pøses inn i kampen for å bedre familieøkonomien, å ruste opp skolene, til kampen mot utenforskap, og for mer voksenopplæring – også for våre toppøkonomer.

Men det hele starter med de som ammer sitt barn – eller som gir en tåteflaske til kos. Og det er her enhver ansvarlig politiker burde ødsle med våre felles milliarder.

Faktum er at det hele starter bittelitt før ammingen:

Gratulerer med dagen alle jordmødre!