Et lite stykke av Norge, hver eneste dag

by | 07. June 2020 | Eiendom

Da jeg bodde på Grünerløkka, var jeg en gang på et italiensk spisested i nabolaget. I det jeg entret den nesten tomme restauranten merket jeg at stemningen var trykket. Satte meg ned, bestilte mat og spurte den søte servitrisen hvordan det gikk. Jo, svarte hun, restauranten hadde fått anmeldelse i en riksavis. Total slakt var dommen. Jeg spiste, skrøt av både servicen, maten og stemningen. Ga rikelig i driks gjorde jeg. Vinket når jeg dro, vel vitende om at stedet snart ville være konkurs. Maten var faktisk helt ræva.

Men rundt omkring i Norge er det mange drømmer om restauranter, barer og kaféer som holder på å gå overende, selv om de skulle være fantastiske, med den beste mat, service og skryt fra anmeldere.  Men de er snart konkurs.

Dette henger selvfølgelig sammen med koronapandemien, nedstengningen av Norge, og en iboende frykt hos mange nordmenn for å sitte litt for trangt, på en intim møteplass med masse fremmede, i sentrum av byene våre.

Kontantstøtteordninger, mm har vanskelig for å fange opp alle disse skjebnene. Derfor vil jeg foreslå et annet tiltak.

Staten bør opprette et fond som kan kjøpe seg inn i restaurant og utelivsverden. Eierandelene staten anskaffer, kan de som driver etablissementene kjøpe tilbake om noen år, til en avtalt overkurs, slik at staten ikke påføres altfor store tap.

Det høres ut som en sosialistisk konspirasjonsplan, men er bare et nødmiddel for å få en god del foretak gjennom en vanskelig tid. Vi kommer jo før eller siden til å begynne å gå ut på byen igjen. Den norske befolkningen vil fortsette å vokse, og folk skal få litt høyere levestandard, år om annet.

Noen vil si at vi får være litt tøffe og slå ting konkurs over en lav sko. Deres ønsker kan fort bli oppfylt.

Men husk at bak mange av disse små og store bedriftene i reiselivet er det farsarver, oppsparte midler, tusenvis av dugnadstimer og livsverk som kommer til å gå tapt. Bare fordi vi ikke tok oss råd til å være litt kreative med tiltakene i det øyeblikk Norge stengte ned, da pandemien rammet kongeriket.

Hva kan det koste?

Kjøper staten seg inn i tusen bedrifter med to millioner kroner i snitt vil det være en investering på 2 milliarder kroner. Motsvarende regningen for et par hundre meter på E18.

Dette er da også penger som det ikke koster staten noe å låne. Kan selge ut noen av statsobligasjonene oljefondet har med negativ rente. Se det ja, da vil staten faktisk kunne tjene på det!

Men jeg har ikke tro at slikt skjer. Det passer ikke inn noe valgprogram. Ingen slike skisser ligger i noe departemental skuff.

Derfor vil vi i sommer se tusenvis av norske livsverk gå tapt. Helt unødvendig, og til skade for nasjonaløkonomien.

Tenk det:

Hver eneste dag i sommer, et lite stykke av Norge går tapt. Helt unødig. 

Kategorier

Siste innlegg