Det var forrige gang den amerikanske NASDAQ-børsen var i toppform, i de første måneder av dette årtusen, at jeg lærte meg fremtidens trylleformel for industrien.
Der den gamle bedrift hadde kontroll på:
– Innkjøp av råvarer
– Ansettelse og opplæring
– Forskning
– Produktutvikling og design
– Produksjon
– Salg til grossist
– Markedsføring
– Kvalitetskontroll og kundeoppfølging
…har suksessrike bedrifter tilpasset den nye tid, bare to funksjoner:
– Produktutvikling og design
– Kvalitetskontroll og kundeoppfølging
Apple er prototypen på en slik bedrift. Verdens mest suksessrike industribedrift produserer fint lite selv, men foretrekker å utkontrahere selve produksjonen til andre produsenter. Produsenter som er villige til å lage verdens beste mobiltelefoner for småpenger. Apple tar det meste av fortjenesten.
Kampen om fabrikkjobbene er global, og de fleste fabrikker i Asia, Afrika og Latin Amerika kan lett kontaktes via internett. Bestiller du 500 tallerkener fra nettstedet Alibaba, tar dette nettselskapet kontakt med produsenter over hele verden. Du velger blant anbudene, og etter noen uker har du en kjempesvær oppvask levert på dørstokken.
Nye teknologier endevender ikke bare på oppbyggingen av vareprodusenter eller forbrukernes handlemønstre.
Mediebransjen er endret ved at nyheter, analyser (som denne), musikk og film kan lastes ned på din dippedutt, nesten gratis. Du betaler ved å la øynene dine hvile på reklamebilder, og ved at dine tastetrykk, kommentarer og bilder blir nettstedets eiendom.
Men tastetrykkene gir også en annen type informasjon. Den kan fortelle din arbeidsgiver mangt og meget om deg og din arbeidsdag. De nye teknologiene gjør at det blir vanskeligere å gjemme seg unna i en stor organisasjon. Avlønningen av den enkelte medarbeider blir direkte knyttet til verdien av hans arbeid. Medarbeidere som kan overvåkes kontinuerlig.
Fremover vil ansatte også i økende grad kunne automatiseres. Algoritmer som etteraper rutinene til aksjemeglere, regnskapsassistenter og analytikere av alle slag, blir stadig mer utbredt. Transportsektoren vil revolusjoneres av selvkjørende farkoster. Det blir stadig lettere å utkontrahere arbeidsoppgaver til fjerne himmelstrøk.
Vi er på god vei til å få ett globalt arbeidsmarked.
I siste instans er energinæringene trolig like sårbar for nye teknologier som andre næringer. Så kalt ‘fracking’, hvor vannblandinger sprøytes inn i stenformasjoner med hydrokarboner, har vært med oss i uminnelige tider. Det nye er at teknologiene gjør store fremskritt. Fremskritt som har gjort USA til verdens største oljeprodusent, og som neppe stopper nå.
Teknologiske endringer har vi alltid hatt. De nye teknologier har noe av den samme funksjon som tidligere års teknologiske fremgang. Folk blir mer produktive. De endrer imidlertid også arbeidernes evne til å høste frukter av sitt arbeide, og endevender gamle industrier.
Resultatet blir lave lønnstillegg og minimal inflasjon. Gode strukturelle argumenter for å holde sentralbankrentene lave i overskuelig fremtid.
Pappa betalte 150 000 kroner for en ny bil i 1985. I dag får du kjøpt en bedre modell til samme pris, og slik utviklingen nå går, vil du kunne kjøpe en enda bedre bil for samme pris i 2045.
Prisutviklingen, eller den manglende sådan, er nok et argument for nær evigvarende lave renter.