En dag på T-banen overhørte jeg en samtale mellom norske ungdommer i sittegruppen bak meg.
– Ja, da vi ferierte i Afrika ble jeg så betatt av en Masai kriger, at jeg valgte å bli igjen, som hans kone. Kone nr. fire.
Men etter en stund så gadd jeg ikke mer, og reiste hjem til familien i Oslo.
Jeg snudde meg halvveis rundt, nærmest i troen på at det hele var en spøk, men ingen spratt frem og sa ‘Smil til det skjulte kamera!’
Det var bare en vanlig gjeng norske ungdommer som var på vei fra den ene stasjon til den neste.
Hvorvidt jeg ble lurt eller ei på T-banen er ikke så viktig. Poenget er at det kan godt være sant, og viser at vi i dag blir i utfordret på så mange måter av vår nye virkelighet. En virkelighet jeg liker å kalle den globale æra, hvor det er like lett å reise fra min lenestol til Shanghai, Rio de Janeiro eller Cape Town, som det er å komme seg til de mest avsidesliggende plasser i gamlelandet.
Vår tid er bare siste kapitel i en flere hundreårig fortelling hvor verdens ulike folkeslag samles til en kollektiv tilværelse. Men aldri før har så store deler av menneskeheten kunnet kommunisere med hverandre, og oppleve så like handels-, arbeids- og kulturtilbud.
Internett er kanskje den endelige løsning i foreningen av verdens folkeslag: et gigantisk anarkistisk eksperiment hvor de fleste mennesker på kloden deltar med sine bilder, skrifter, applikasjoner, handel og dialog.
Ved hjelp av nettsteder som Alibaba kan du bestille hva du vil ha direkte fra fabrikk. Trygg handel, uten mellommenn (hvis vi unntar Alibaba) og dialog med fabrikker over hele kloden, sikrer deg en god handel.
Gode gjerninger og almisser? Bare ta del i norsk flyktninghjelp sine mange program. I vår digitale verden hvor du kan se all den elendighet du ønsker, finnes det ingen unnskyldning for å ikke hjelpe til. Fra din lenestol , med en god chablis i glasset, kan du zappe penger dit de behøves.
Tiden jobber imidlertid for de fremvoksende økonomier. Bekymre deg heller for Europas døende bygder og byer. I dette århundre vil tusenvis av europeiske bygder og byer bli forlatt; overlatt til naturen fordi Europas befolkning faller.
Demografisk skjebne bør også påvirke dine investeringsvalg. Invester i afrikanske byer, det går nok bra i hundreårsperspektivet. Over den samme horisont er du dømt til å tape penger på boliginvesteringer i de deler av Europa som tømmes for folk.
Europas langsiktige utfordring er i det hele tatt å bli noe annet enn det som i dag ser ut til bli dets skjebne: Et gradvis avfolket, gigantisk gamlehjem med en ungdom som passiviseres av lediggang og mangel på økonomisk vekst. De gamle suger til seg all livskraft Europa måtte ha.
Hva med Norge? Skal vi bli som de fleste europeiske land, med foredling av gamle tradisjoner, lav økonomisk vekst og manglende muligheter for livsutfoldelse for den yngre garde?
Eller skal vi gripe muligheten vår globalisert tilbyr? Ta vel i mot nye landsmenn, og tvinge våre barn ut i den store verden hvor de forhåpentligvis lærer seg å ta del kapitalismens dynamiske kraft. Men uten nødvendigvis å gifte seg med dets krigere.
Ikke vet jeg, hvilken vei som er fornuftig. Jeg elsker å være i Norge, kose meg hjemme og observere verden forøvrig gjennom utallige internett applikasjoner.
Men så har jeg nylig fylt 50 år. Kanskje de som er yngre er mindre hjemmekjære enn meg, og foretrekker å erobre verden fremfor å sitte hjemme?