I Finland sørger de fortsatt.
Sørger over Nokias fall. Finner tenker lengselsfullt tilbake på den tid da mobiltelefonprodusenten var verdens største og mest fryktede produsent.
Norsk økonomi er i en brytningstid hvor vår viktigste vekstmotor, oljenæringen, er gradvis for nedadgående. I 2025 ventes oljeinvesteringene kanskje å være bare halvparten av hva de var i fjor. Vekst i norsk økonomi må i hovedsak komme fra tradisjonelle næringsveier og vår offentlige sektor. Tusenvis av oljeansatte må finne seg noe annet å gjøre.
I morgen møtes statsministeren, sentralbanksjefen og finansministeren for å diskutere ‘de betydelige utfordringer’ vi står overfor.
En feil vi ikke må gjøre er å sørge.
Det er lov å gråte en skvett, men skal vi være ærlig var det uunngåelig at olje som vekstnæring måtte falme. Bare synd at det hele skjedde så brått.
I dag er jeg på Surnadal Sparebanks næringslivstreff for å tale, lytte og lære. Mye spennende mennesker som ikke er kjent for å sitte stille og sørge over gamle tap. Møre og Romsdal er så struttende full av energi og omstillingsevne at det har gitt opphav til et eget forskningsområde: Møregåta!
Kanskje vår politiske ledelse burde reise opp hit og se, lytte og lære? Om ikke annet er oljeprisfallet enn vekker. Fremover må vi bli bedre på utvikle våre egne talenter.
I Norge har vi i dag elveåringer som ikke kan løpe fra den siden av en gymsal til den andre. Vi har også ti-tusenvis av skoletapere som for alle praktiske formål er funksjonelle analfabeter, som vil belaste vårt trygdeapparat hele sitt liv. Nå må vi prioritere å hjelpe dem komme i form. Gjøre dem klar for yrkeslivet, selv om det kan bli tøffe tak.
Send dem gjerne til Surnadal. Hit og andre steder hvor arbeidsledigheten er minimal.
Vi må i det hele tatt gjøre det vi maktet i gamle dager, da vi var flinke til å tenke nytt.
Oljenæringa har vært en gullkalv, men nå skal det nedbemannes. Om ti år vil oljebransjen fortsatt være vår viktigste inntektskilde, og oljefolket er flinke til å omstille seg, men næringa vil utgjøre en vesentlig mindre andel av samfunnsøkonomien enn den utgjør i dag.
Vi kan lære av finnene. De driver fortsatt med produktutvikling og produksjon av mobiltelefoner, men nå i regi av amerikanske Microsoft. Som vekstnæring er deres telefonalder imidlertid forbi, på samme måte som vår oljenæringen vekstbidrag til BNP er historie.
Tragisk vil noen si, men ikke for en møring, som nekter å sitte hjemme.
Faktum er at ut av Nokias kollaps er det skapt om lag 220 nye bedrifter i Finland. Mennesker som brukte sin sluttpakke til noe mer positivt enn å kjøpe seg en kasse øl og den største flat-skjermen som er å oppdrive. Mange fikk realisert sin gründerdrøm, nettopp fordi Nokia møtte veggen.
Oljepriskrakket kan på liknende måte vise seg å stimulere kreative sjeler i Norge.
Sjeldent har forutsetningene for nyskaping vært bedre. Norge er fortsatt rikt. Den teknologiske utvikling raser avgårde og gir kvikke hoder uendelige muligheter.
Oljenæringens tilbakeslag gir radikalt bedret rammebetingelsene for nyskaping i Norge.
Svak kronekurs, kraftige rentefall og rause statsbudsjetter er gode ingredienser for å kunne lage nye og spennende bedrifter.
Jeg vedder på at mange av dem kommer i Møre og Romsdal.