Bo LOVE

by | 21. March 2014 | Eiendom

Last night I dreamt I went to Manderley again… I came upon it suddenly; the approach masked by the unnatural growth of a vast shrub that spread in all directions… There was Manderley, our Manderley, secretive and silent as it had always been, the gray stone shining in the moonlight of my dream, the mullioned windows reflecting the green lawns and terrace. Time could not wreck the perfect symmetry of those walls, nor the site itself, a jewel in the hollow of a hand.

 

Slik starter roman Rebecca (1938) , en roman som aldri vant kritikernes gunst, men som gleder stadig nye generasjoner av boliginteresserte lesere.  Åpningsordene er i hvert fall minneverdige. Forfatteren, Daphne de Maurier, sa en gang da hun bodde i utlandet, at hun savnet huset sitt i Cornwall, mer enn hun savnet sine to barn!

Ikke noen enkel barndom for de involverte, nei.

Uansett. DU kan bli besatt av din bolig. En ny undersøkelse fra Danmark viser at en fjerdedel av de spurte hadde følt noe av de samme følelser for sin bolig som da de var nyforelsket.

Ukebladene kan fortelle at det er så trist for mennesker som aldri har opplevd den store kjærligheten, en eller annen gang i livet. Spørsmål om det ikke er vel så ille å hoppe gjennom livets ulike faser fra den ene intetsigende boligen til den andre, før du til slutt havner i det store penalet.

Ikke for å være kritisk, men noen av våre nye leiligheter, med sine rektangulære kliniske hvite rom, virker på meg å være nettopp en forstudie til der vi alle havner til slutt  – The big sleep.

Ikke bare boligen er viktig, også enkeltrom kan få hjertene til å banke. I gamle dager brukte alle anstendige familier et av rommene som et slags tempel hvor familiens særskilt viktige begivenheter, og kun de, skulle foregå. Finstua var stengt resten av året, selv i de minste hus, med de største barneflokker.

Ja, slik var det før, men det er lenge siden nå. Selv bruker jeg alle rom i huset, og det til alle døgnets tider. Brødsmuler over alt i Andreassens heim.

Men også for meg er bolig en følelsesladet sak. Noen steder jeg har bodd, visste jeg at jeg måtte komme meg vekk. Mørke rom er ikke noe for meg. Ei heller trafikkstøy, eller gjenboere som har så godt innsyn at de kan se hva jeg har på middagstallerken.

Hvilke strøk du bor i er også viktig. Det skal hverken være farlig, men heller ikke dørgende kjedelig og konformt.  Ikke rart Adam og Eva forlot paradis, et sted hvor det neppe var noe å klage på eller diskutere! Jeg må ha litt liv og røre rundt meg. Noe å pusle med, og et hulrom å gjemme unna litt snop, fra  husets kritiske, men velmenende sjefer.

Byplanleggere er det moderne menneskets behov bevisste, sies det. Boliger skal være arnesteder for familielykke, sunne interesser, og ha nok rom til at nåværende og tidligere familiemedlemmer skal kunne oppholde seg sammen. Toalettene er blitt utrolig viktig for det moderne mennesket, skal en tro de lange debattene om temaet.

 A jewel in the hollow of a hand….

Boligen er viktig. Rommene må vær fulle av atmosfære, men hva er det forfatteren legger mest vekt på? Jo, stedet. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet.

En god boligopplevelse kan bli med deg resten av livet. Gi meg den rette musikken eller en lukt fra haven der jeg lekte som barn. Bang! Jeg reiser tilbake i tid. Til en bolig hvor jeg var for lenge siden. I et spesielt rom, på en minneverdig plass.

Får bare håpe at også den oppvoksende slekt av i dag også bor minneverdig. At også de, når de blir godt voksne, en gang kan bruke noen fredagstimer på å blogge noen varme boligtanker.

 

Kategorier

Siste innlegg