Gåten om den ventede økningen i inflasjonen

by | 13. December 2011 | Ukategorisert

Gode analyser er egentlig bare avhengige av to forhold: Dataene som samles inn og metodene man bruker for å bearbeide dem. Den siste tids inflasjonsprognoser fra norske makromiljøer minner meg om at begge deler er like viktige. 

Jeg klør meg litt i hodet når jeg leser rapporter fra Finansdepartementet, Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank hvor det spås økende prisvekst. Ser de ikke at prisene i dag faller?

Prisveksten i Norge har vært om lag ett prosentpoeng det siste året til november. En prisindeks består av langt mer enn det som kan samles sammen som anekdoter. Derfor bruker man gjerne mer abstrakte resonnementer understøttet av matematiske modeller for å lage gode prognoser.  Denne vei leder til at en tror på betydelig prisvekst fremover. De siste autoritative prognoser vi har er fra Statistisk Sentralbyrå som viser en forventet prisvekst i 2012 på 1,4% fra i år. 

Til sammenligning er mine anslag på minus 0,5%. Hva beror forskjellen på?

Vel, for det første er krona sterkere enn den var på denne tid i fjor. Det trekker ned prisveksten mer enn de store analysemiljøene ser ut til å tro.

For det andre har vi strømprisene som kommer stadig lavere. I fjor vinter merket vi meget sterk prisstigning på strøm. I år har vi nedgang. Effekten på inflasjonen er betydelig.

Den milde vinteren i år gir også et usedvanlig dårlig salg av sesongvarer og -tjenester. Alt fra boblejakker til hotellovernattinger på fjellet vil falle i pris. – ikke stige slik vi så i fjor.

Et mer generelt poeng er at varekonsumet har skuffet i år. Dermed vil kapasitetsutnyttingen i detaljhandelen være lavere neste år enn økonomene ventet. Og lavere kapasitetsutnytting bør over tid gi marginpress og mindre inflasjon.

Det er også noen pussige effekter som er ute og går. Laksepriser faller, barnehagetakster fikk et unormalt hopp ved siste justering som ikke gjentas ved neste korsvei og husleiene vokser ikke like mye som de tidligere gjorde.

Gåten er at de store miljøene ikke klarer å se dette og hensynta det i sine analyser. Har ikke disse folka strømregninger og barn som normalt må ha seg skiutstyr? Dette er ikke en forskerjobb. Det er bare å titte ut av vinduet.

Som sagt er all god analyse en kombinasjon av datainnsamling og bearbeiding av de relevante data. I fremtiden bør kanskje våre makromiljøer legge mer ressurser i å samle inn tall?

Kategorier

Siste innlegg