It’s all over now, baby blue

Så var det gjort for denne gang. Konjukturoppgangen har toppet, med en lysegrå hverdag i sikte. En hverdagslig vekst tilpasset vår demografiske skjebne, der vi eldes med stadig større gjeldsbyrde i en globalisert verdensøkonomi preget av store teknologiske endringer. Bare rentene holdes lavt nok vil Oslo Børs klare seg helt utmerket

En tidsalder med moderat økonomisk vekst, lav pris- og lønnsvekst, og med behov for negative realrenter i det meste av den industrialiserte verden for å holde usikre og redde folks spareiver i sjakk.

Moro har det vært, med Trumps historisk store skatteletter og Kinas kredittboble som motorer på hver sin vinge av det stolte fly VERDENSØKONOMIEN ASA.

I USA, for tiden vår sterkeste motor, har amerikanerne bevilget seg selv enorme skatteletter og økte offentlige utgifter. Stimuliene fortsetter et stykke inn i 2019. Det er med andre ord ingen bråstopp før jul i vente. Men om et års tid går noen av skattelettene ut på dato, og det som var en sterk medvind for husholdningenes finanser snur til å bli mild motvind. Det i et land med stadig svakere befolkningsvekst.

Store gevinster fra aksjekursstigninger er det også slutt på. De fleste amerikanske børsindekser er ned nær 10 pst fra toppen. Boligprisene presses av høstens hopp i lånerenter.

Den andre motoren, Kina, fusker også. Lengre tids forsøk på å bedre den finansielle stabilitet ved å innskrenke tilgangen på kreditt har bare vært så altfor vellykket. Kinesiske børsnoterte selskaper har falt kraftig tilbake i år. Shanghai-børsen er nå på en tredjedel av nivåene i 2007 – og det i løpende priser.

Også her er boligbyggerne i trøbbel. Hør bare hva sjefen i Vanke Industrier, en av Kinas største boligbyggere, sa til sine ansatte i september:

– Vi er nå ved vendepunktet. Alt vi gjør nå må hjelpe Vanke å overleve!

Det er nå vinter i det tidligere så rødglødende kinesiske boligmarked, med vennlig hilsen fra Vanke, en av de største, og (hittil så) mest suksessrike, boligbyggere i Kina.

Nå meldes det om demonstrasjoner i gatene der hvor nyboligprisene settes ned. De som kjøpte for tidlig, før prisene ble gruset, sliter med store tap.

Og begge land gjør det vondt for seg selv ved å føre en handelskrig som alle taper på. En handelskrig som neppe tar slutt med det første. En handelskrig som dessverre har bred politisk oppslutning hos både kinesiske og amerikanske politikere. En handelskrig som nesten garantert kommer til å forsterke seg i vinter.

Europa derimot har ingen større stimuli på gang, ei heller noe i vente. Europa, er low-tech. Store deler av europeisk bilindustri er utrydningstruet av det kommende nye regime, med førerløse, elektriske biler som leies inn etter behov. Ikke rart i at børskursene til Daimler, BMW og VW er gruset.

Europa er helt avhengig av sine eksportmarkeder for å kunne generere økonomisk vekst, selv ved negative renter i Den Europeiske Sentralbanken (ESB). Renter som nå stiger, ikke takket være ESB, men ved at kredittpremiene er på vei opp, Problemene i Italia har allerede gitt en betydelig innstramning i sør-europeiske kredittmarkeder.

I vårt naboland Sverige fryktes det økte renter. Men Sverige er også sterkt avhengig av verdensøkonomien. Hvilken fremtid har svensk industri med mindre svenskekrona holdes svak?

Boligkrisen hos Söta Bror vil ingen ende ta. I dag tror en overveldende majoritet av svensker at boligprisene vil falle. Et selvoppfyllende profeti.

For Norge er det kun et tidsspørsmål før avkjølingen av konjunkturene ute smitter over på det meste av norsk økonomi.

Min store bekymring er likevel boligmarkedene våre. Vi har i senere år bygget for mange boliger i forhold til underliggende demografiske behov. En boligbygging som lett kan halveres hvis kriseforståelsen i den norsk befolkning blir utbredt.

Sett at en reder bestiller 10 skip det ene år, og 12 i det neste. Når båtene leveres viser det seg at han kun har et samlet behov på 18 skip. Da faller ikke nybyggingen fra 12 til 10, 9 eller 8. Nei, i det tredje år bestiller han null-komma-null.

Slik vil også boligbyggingen med nødvendighet kollapse, bare man får bygget for mye, og det lenge nok, tilstrekkelig mange steder i Norge.

Norges Bank gjør selvfølgelig klokt i å holde seg i ro og droppe alle planer om å heve renten i årene som kommer. Om statsbudsjettet for 2019 blir stramt, kommer vi til å få behov for nye skatteletter allerede fra 2020.

Er det noen stor lærdom fra de senere års konjunkturoppgang? Ikke annet enn at veksten er flyktig, kredittdrevet, i redde, aldrende befolkninger med altfor mye gjeld i utgangspunktet.

Og løsningen, blir som før: Kraftig negative realrenter over tid. Bare renten senkes nok er det gode odds for at nedturen i verdensøkonomien blir mild. En myk landing som det så fint heter. Mange børsnoterte selskaper (og sparebanker) vil stå seg godt.

Look out now, the saints are coming through! And, it’s all over now baby blue, – B. Dylan