“Du må ikke sove. Du må ikke sove.
Du må ikke tro at du bare har drømt”.
Jeg sto i kantina 11. september 2001 da en kollega kom bort til meg og fortalte meg at et fly hadde kollidert med et av tårnene som raget over Midtown Manhattan. En forferdelig tragedie. Vi gikk sammen ned en etasje til en gjeng som sto foran TV-en og så på et av de brennende tvillingtårnene. Røykutviklingen var voldsom der flyet hadde truffet. Et forferdelig uhell. Plutselig kommer det et nytt fly og rammer det andre bygget.
Jeg kan huske den numne følelsen av at ‘dette kan ikke være sant’. Det var vanskelig å tro på hva vi så. Kunne det være en TV-forestilling som dramatiserte en eventuell terrorhandling? Men en rask sjekk på børskurser viste at dette var virkelig. Vi var på vei mot storkrig i verden.
Nok en gang samles vi foran TV-er for å følge med på krig som skyldes de eldgamle, uløste, betente konfliktene i Midt-Østen.
Irans middelalder regime slåss nå for sin eksistens. Slåss med alle midler. Den har definert kontroll over Hormuz-stredet til å både bli en viktig inntektskilde, men viktigst av alt: en fremtidig hindring for nye angrep. Verden må forstå at neste gang Iran blir angrepet, vil Hormuz-stredet stenges. Så Iran har ikke mye å gi i dette spørsmålet.
En blokade av Hormuz-stredet vil bli mer alvorlig hvis også Bab al-Mandeb, som kontrollerer utløpet til Rødehavet, er under iranernes kontroll. De har nære allierte i Houthiene, som jo har den felles agenda at de ønsker å bygge et fundamentalistisk samfunn, med våpen nok til å true alle skipsfart gjennom dette trange stredet.
President Donald Trump holdt en av sine underholdende taler i går. I samtale med TV-reportere avslørte han noe viktig. Han sa at det neppe blir noen fred før etter mellomvalget i USA tirsdag 3. november. Dette er en særs viktig nyhet fordi problemene med å skipe olje gjennom Hormuz-stredet gjør at verden lever av lagernedbygging. En nedbygging som altså skal foregå i minst 7 uker til. Og der vi mister noen milloner fat per dag i oljeforsyninger fra Hormuz, vil vi miste noen millioner til, hvis da Bal al-Mandeb også skulle stenges.
Problemet er spesielt akutt for raffinerte oljeprodukter. Blir et skip med raffinert bensin eller diesel truffet av et missil vil den kunne eksplodere i et flammehav. Derfor er det i hovedsak råolje som man tar sjansen på å sende gjennom Hormuz-stredet. Mangelen på diesel rundt omkring i verden blir stadig mer prekær.
Det er derfor overveiende sannsynlig at oljeprisen vil fortsette sin himmelferd frem til da. Og selv etter at mellomvalget er over er det ikke godt å se hvordan amerikanere og iranere kan lage noe annet enn en midlertidig fred.
Nei, vi lever i en høst hvor det er mer sannsynlig at oljeprisen skyter over 150 USD per fat enn at den faller tilbake til gamle nivåer. Husk at oljeprisen var nær disse nivåer allerede sommeren 2008. I inflasjonsjusterte termer må vi til 300 dollar per fat for å nå samme reelle prisnivåer som den gangen.
Når det er som verst velger også sentralbankene å trå feil. Etter terrorangrepet i New York valgte den amerikanske sentralbanken å senke sin signalrente. Nå kommer den til å øke renta. Med opptil ett prosent poeng de nærmeste to år, skal en tro obligasjonsmarkedet. Med mindre sentralbankfolk tar til vettet vil verden havne i resesjon.
Det var så hyggelig å se våre toppolitikere i Debatten igjen etter 9 dagers landesorg. Men tok de ferie i disse dager?
De eneste som later til å forstå alvoret er Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum. Jeg kan nesten ikke begripe at Jens Stoltenberg og Ine Eriksen, som jo presumptivt er Norges fremste eksperter på forsvarspolitikk, er så blinde for den gryende fare. Dieselpriser på 30 kroner? Vi skal prise oss lykkelige hvis vi ikke treffer 50 kroner før jul.
Alarmklokkene går. Her fra dagens britiske aviser.
Nei, nå vi trekke sammen og stålsette oss både krig, terror, oljeprishopp og børskrakk. Få land har bedre muligheter til å komme seg gjennom krigstider enn det Norge har. Men det fordrer at vi, i motsetning til undertegnede på 9/11, faktisk tror på TV-bildene fra krigsutsatte områder. At vi våkner.
Og for de som ikke tok referansen:
DU MÅ VÅKNE
Jeg våknet av en vond drøm
natten som var.
Men husket ikke først
hvilket budskap den bar.
Jeg gikk ned for å drikke,
jeg følte meg tørst
men mannen i speilet
gråt, trengte trøst.
Han strakk armene ut,
som om han ikke var meg,
han dirret og skalv
og løp ned en vei,
med kratre og røyk
fra alle kanter
bygninger raste
rundt mødre og tanter
som bar på lemlestede
barnekropper
og døde menn
i fallskjermstropper.
En himmel i brann
og bombefly,
med mål om gjøre
mennesker til bly.
– Du må ikke tro,
jeg ikke er deg.
Du ser på ditt ansikt,
når du kikker på meg.
Du må ikke tro
det er annerledes nå.
At dette er noe,
du godt kan forstå.
Bare fordi
du ikke er her,
det som du frykter
er inderlig nær.
Du må ikke tro
det er annerledes nå,
at dette er noe
som snart vil forgå.
At mennesket har lært
av sine grusomme feil,
hører du ikke,
at hans rop er Sieg heil?
Hatet og kulden
i alt han gjør,
bryr seg ikke om
tusen barn dør.
Han bomber oss alle,
sønder og sammen,
mens resten av verden
sitter på trammen,
og sender penger,
våpen og mat.
Tror de at dette er lek
og på lat?
Og kler seg i håp
og renvaskede sko
og går på jobb
og velger å tro
på verdensledere
med full kontroll
som kvoterer flyktninger,
og legger på toll.
I sengen ligger din sønn
og sover,
og drømmer om ferier
og alt som du lover.
Hva svarer du ham
natten dere flykter
og det eneste lyset
er bomberommets lykter.
– Du må prøve å sove gutt?
Prøve å sove?
På kald betong!
Prøve å sove!
Mens en velkjent stemme
hvisker deg i øre.
Så stille at du må holde
pusten for å høre:
“Du må ikke sove. Du må ikke sove.
Du må ikke tro at du bare har drømt”.
Det er verdenssøvnen
som får oss dømt.
– Nei! Du må våkne
og gå ut i natten,
og banke på dører
og ta av deg hatten.
Dette er ikke
noe som går over
om bare vi legger oss
stille og sover.
Hvem jeg er,
må du spørre om det?
Er en vond drøm det eneste
som kan få deg til å se?
Jeg er den samme stemmen
som i nitten-trettisju
spørsmålet er heller,
hvem er du?
Våkn opp og tro ikke
at du bare har drømt
Europa brenner
det har du vel skjønt?