Intet er som å sitte en midtsommerkveld med venner om bord i en seilbåt med reker og hvitvin. Tankene får lov til å ta flukt.
Etter en slik nydelig aften og en uke med sentralbankmøter er det da også naturlig å oppsummere halvåret, samt se inn i fremtiden for banker av alle slag.
Verdens viktigste sentralbank – den amerikanske – holdt rentemøte denne uke med sin nye sentralbanksjef Kevin Warsh. En mann med et meget interessant perspektiv på målet om at inflasjonen bør være 2 prosent. Han sa noe sånt som at desimalen ikke er så nøye, bare hovedtallet er 2. En litt velvillig tolking kan da være at det er helt ok med 2,6 eller 2,7 prosent inflasjon.
En dristigere konklusjon – min arbeidshypotese – er at Warsh ikke kommer til å heve rentene selv om inflasjonen er over målet, så lenge den er på vei ned, men vil heller ikke senke dagens FED FUNDS (3,5-3,75 prosent) før amerikansk inflasjon er på 2-tallet. Noe som kan ta tid.
Norges Bank avholdt også sitt rentemøte denne uken. Her har sentralbanken vår fått mye å bale med. Utgangspunktet er som verst der den nye gjengen av rentesettere tydeligvis er misfornøyd med rentesetting i fjor.
Intet av det Norges Bank tror på holder vann:
– Reallønnsveksten går ikke ned når ledigheten øker
– Husleiene stiger som følge av økte kapitalkrav når renta øker
– Kronekursen responderer ikke nødvendigvis på økt rentedifferanse
Det grunnleggende problem for Ida Wolden Bache er imidlertid at hverken LO eller befolkningen for øvrig er villig til å akseptere den økning i arbeidsledigheten som må til for at inflasjonen kommer ned til målet på 2-blank.
En utfordring som blir større, jo mer Oljefondet eser ut. Et fond som spås å nå 23 000 milliarder kroner ved årsskiftet. Selv med en konjunkturjustert handlingsregel på 2,7 prosent i uttak (ned fra den offisielle 3) bør oljepengebruken neste år øke med gode 50 milliarder kroner. Det borger for stramme arbeidsmarkeder og rause lønnsoppgjør til neste vår.
Gitt at USA kjører inflasjonen en kule varmt, samt vedvarende høy lønnsvekst her hjemme virker det håpløst å få ned inflasjonen i Norge. Noe sentralbankfolket nekter å ta innover seg.
Dette er det nye rentespill for Norges Bank:
Inflasjonen ute og lønnsveksten hjemme holder seg så høye at inflasjonsmålet på 2 prosent umuliggjøres.
Til høsten lages det først et ekspansivt budsjett som umuliggjør lav inflasjon. Deretter settes renta, hvorpå politikerne kommer til å øse ut litt ekstra oljepenger slik at ledigheten holdes lav. Norges Bank får dermed ikke lov til å sette ledighet og kapasitetsutnytting i økonomien etter forgodtbefinnende. Her har Stortinget siste ord.
Litt spissformulert:
Der man tidligere satte renta etter finanspolitikkens innretning, tilpasses nå oljepengebruken i siste instans til renta.
Og kjører Ida & Co opp rentene, med en finanspolitisk respons som svar, har det implikasjoner for private banker og sparebanker i Norge.
Bankene får slite med kritikken med at rentene som går opp, tapene som oppstår, og responsen fra myndighetene. Faktum er at boliglåns-marginene er på et historisk lavmål. Bankene bidrar slik sett til lavere boliglånsrenter enn før. Men ingen tror på denne sannhet.
Tutti Frutti har derfor lagt sin elsk på Husbanken. Så jo verre kredittmarkedet blir, desto større rammer får de private bankenes største konkurrent.
For sparebankene er situasjonen i dag svært så sterk. Dagens rapport fra Deloitte er et vitnesbyrd for det. Fjoråret ble det beste noensinne for sektoren sett under ett.
Men fremover er det fare for at disse bankene, med sine idealistiske utgangspunkt, får svi for at de hverken er hypereffektive, eller nyter godt av en stadig rausere statsstøtte som blir Husbanken til del.
Sett at Norges Bank går hardt til verks og øker rentene så mye at antall konkurser rauser av gårde, spesielt i den allerede kriserammede byggebransjen. Politikerne svarer da med store tilleggsbevilgninger til Husbanken, som får økte lånerammer. Sparebankene får da to tette og en badehette ved at de får økte tap, men også økt konkurranse om deres lønnsomme kunder.
Sparebankene må nå som næring passe på at de blir med på redningsaksjonene for byggebransjen som vil bli lansert; hvis Norges Bank sliter lenka i sin rentesetting. Gjør gjerne redningspakkene grønne ved å subsidiere energieffektive løsninger av alle slag.
En fremtid Norges Bank ikke rår med og ikke bør forsøke å endre. Derfor er da også mitt råd til sentralbanken å holde seg i ro det neste året. Kan bare seile av gårde til Karibien.
Men uansett hvor avmålt Norges Bank blir i sin tilnærming til renta, blir det en nøtt å knekke det å fase inn store mengder oljepenger i løpet av det neste året. Det blir ikke enklere i 2008 eller 2029 heller, da Oljefondet antas å fortsette sin vekst.
Ja, Ida & Co får nyte dagens problemer, for de blir ikke mindre med årene. Når USA holde høyere inflasjon enn målet, samtidig som arbeidsmarkedet i Norge forblir stramt, er det bare å akseptere at også vi her hjemme må tåle høyere inflasjon enn før.
Ja, det er bare for sentralbanken å komme seg ut på fjorden, kaste dreggen og gruble over fremtiden. Det er bare å gi opp.