Tidligere denne måneden fikk jeg den ære å havne på Finansavisens Bakside fordi jeg sa at ‘Alt kan skje’ med økonomi og renter i tiden fremover. Stor var min glede da jeg noen dager senere så at den amerikanske sentralbanksjefen sa akkurat det samme:
Her fra min gode venn KI:
Following the Federal Open Market Committee (FOMC) meeting in March 2026, Federal Reserve Chair Jerome Powell expressed significant uncertainty regarding the U.S. economic outlook, characterizing the current forecasting environment as “unusually uncertain” and a “bit of a shot in the dark”.
Nå kunne det vært slik at Norge for en gangs skyld var skånet fra begivenhetene i verden. At verdensøkonomien ristet i sine grunnvoller fordi det var mangel på noe annet enn energi; halvledere, mat eller bleier. Det siste må forøvrig kunne sies å være et ordentlig drittscenario!
Men nei da, ikke bare er verdensøkonomien usikker, men det er vår viktigste næring som er i stormens indre: olje og gass. Vi produserer enormt mye av det, investerer mer enn 6 prosent av FL-Norges BNP, og ser enorme ringvirkninger av dets svingninger i geografiske områder hvor næringens konsentrasjon er som størst.
Så gitt at både verdensøkonomiens skjebne og energibransjens fremtidsutsikter er så usikre som nå, med stor påvirkningskraft på det meste av norsk økonomi, så er det ingen grunn til å være for skråsikker på hvordan verden blir fremover.
En verden som avhenger av hvor krigen om Irans skjebne ender. For hva det er verd har jeg tre typer av scenarioer for det gamle Persia:
- Iran blir vestlig. Hvorpå vi alle kan sende våre døtre til Teheran på russefest.
- Regimet består. Iran og dets fiender finner en måte å leve sammen på. En Modus Vivendi hvor sanksjoner løftes, noe større friheter innvilges unge iranere, og handelen med olje normaliseres.
- Iran får et enda mer fandenivoldsk, revansjesugent diktatur. Krigen tiltar i styrke.
Ikke godt å vite hvordan fremtiden blir.
Og det anbefaler jeg Norges Bank å si på torsdag. Ikke lag en rentebane som pretenderer å vite mer om fremtiden enn mulig er.
Faktisk vil en rentebane nå kunne forvirre mer enn det opplyser. Erfaringen fra i fjor var da også at et analytikerkorps som var tilvant med å få prognoser inn med teskje fra sentralbanken, ble forvirret og sinte da vage rentebaner ikke slo til.
Nei, dropp hele greia. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache bør gjøre som Jeremy Powell (og undertegnede) og heller bare droppe hele greia med å spå fremtidens renter. Dropp rentebanen!
Noen vil kalle en slik strategi ‘det å sitte stille i båten’, men intet er lengre fra sannheten. Sentralbanksjefen bør tale til nasjonen med rolig stemme og forsikre om at alt er på stell i kongeriket. Hun må si at den finansielle stabilitet, bankenes soliditet og statsfinansene har sjeldent vært så sterke som i dag. Hun må være kaptein på den stolte økonomi SS Norway og innby tillit til at hun kan ri stormen av.
We are not afraid, although we know there is much to fear
Uansett om oljeprisen går i 200 dollar per fat eller skulle falle til minimale nivåer står Norges Bank klar til å takle brasene. Blir det for mye inflasjon kan renta lett heves. Blir det derimot overhengende fare for deflasjon, har vi mye å kutte.
Noen vil hevde at det å droppe rentebane vil gi henne egen spalteplass på Baksiden. Hun får ta en slik skjebne som jeg gjør: Det er en ære!