Jeg ble sittende og undres over økonomikunnskapene til våre politikere der jeg satt og så på partilederdebatten i vakre Arendal. Så enten er jeg helt ko-ko, eller så er politikerne våre helt på jordet, der de sto og diskuterte utfordringene med bruken av oljepenger.
Norge skal aldri bruke mindre oljepenger enn vi gjør i dag. Tvert imot er det overveiende sannsynlig at oljepengebruken vil øke med om lag 40-50 milliarder kroner per år, resten av dette tiåret. De eneste som har adressert utfordringen på en ærlig måte er de som vil gi bort penga.
For her er mine enkle regnestykker for hva handlingsregelen for bruk av oljepenger tilsier:
Legg merke til at jeg har lagt meg på 5 prosents nominell vekst i fondet per år. Et usikkert anslag, javel, men du kan jo alltid putte inn dine egne.
Til sammenligning ligger fondet an til å vokse 8% i år som sum av avkastning og tilførsel av friske oljepenger, eller 4,7 milliarder per dag. Selv med en saftig styrking (+7%) av kronekursen, som jo reduserer verdien av fondet i norsk regning. Det å forlenge avgiftskutt på diesel og bensin ut året koster bare økningen i fondet denne sensommers lørdag.
Nei, selv Sylvis ønske om kutt eller fjerning av matmoms lar seg fint finansiere. Det er bare så altfor mye oljepenger som skal tas i bruk. Til neste år ligger det an til at oljepengebruken kan økes med om lag 50 milliarder kroner til 620 milliarder kroner, hvis vi holdes oss til 2,7 prosent uttak. Men hele 120 milliarder hvis vi følger handlingsregelen til punkt og prikke og tar ut 3 prosent. (Her er det antatt at vi ender på 570 milliarder kroner i oljepengebruk for inneværende år, når endelig regnskap for i år har blitt gjort opp, en eller annen gang til våren.)
Nå vil konservative økonomer si at vi bør bruke mindre enn dette. Men jo mindre vi bruker i dag, desto raskere vil denne finansformuen vokse – med stadig større utfordringer for oljepengebruk i årene fremover. En formue som naturlig nok vokser mindre i årene som kommer hvor oljeproduksjonen går noe ned, oljeprisene er litt lavere enn før, og oljepengebruken øker på.
Bare for å forklare tabellens nominelle størrelser (forutsatt stabil kronekurs) så er altså:
- Saldoen til Oljefondet ved inngangen til året
- Veksten til fondet med blant annet 5 prosents avkastning på aksjer, og tilførsel av oljepenger som ventes å falle ned i negativt lende. Det er forutsatt null i meravkastning fra Oljefondets forvaltere.
- Tilførselen av friske oljepenger ved at statsbudsjettet går i pluss. Bidrag som faller med 150 milliarder i året. Et gjettverk som i hovedsak drives av økt oljepengebruk, og en oljepris som antas å falle moderat.
- Oljepengebruk ved 3 prosents regel for uttak av fondet
- Vekstrate for fondet med 5 prosent vekst, og 0,3 prosent spart opp
- Saldo på fondet når en sparer opp 0,3 prosent hvert år
- Oljepengebruk på 2,7 prosent av fondet (med oppsparing)
Her er gode råd dyre. Selv kommer jeg ikke på noe bedre enn å kutte i moms, avgifter, og kanskje gi noen lettelser i beskatningen av arbeid og kapital. Men det skal godt gjøres å ta i bruk oljepengene på en fornuftig måte, selv på fattigslige 2,7 prosent av fondets verdier. Og skulle vi gå tilbake til å bruke den forventede realavkastningen på 3 prosent blir oppgaven nær sagt uoverkommelig, hvis da børsene ute får noe nær den verdistigning som konsensus forventer.
Men det var det da, alle avkastningstall er og blir usikre.
Det er også mulig å tenke seg at langvarig systematisk nedbygging av skatter og avgifter vil hjelpe på å dempe rentepresset. Hvis man legger en flerårig plan for avgiftskutt som bidrar til å senke inflasjonen, så kan lønnsvekst og trygdeutbetalinger bli lavere enn antatt.
Slik kan også en fornuftig innfasing av disse enorme midlene bidra til å redusere presset på Norges Bank.