Etter foredrag for kunder av Narvik Sparebank fikk jeg den store ære av å bli medlem av Rallarklubben i byen. Særlig er det en stor ære for en som er unormalt glad i tog, og litt av en rallar sjøl. Rallarene var jo folk fra hele Europa som kom til Narvik for å bygge jernbane. Jeg har nemlig en bi-jobb hvor jeg sitter i styret for Norsk Bane, en herlig gjeng som jobber for høyhastighetstog i Norge. Et nobelt mål.
Nye satsinger på friske jernbanespor vil uansett kreves. Denne uke fikk vi nye tall for trafikken på våre tog. Antall passasjerer nådde i 2023 det høyeste nivå noensinne. Det er som tidligere Direktør for Bane Nord, Thor Gjermund Eriksen, sa det, da han snakket om problemene med punktligheten til togene, at ‘vi er ofre for vår egen suksess’. Togsystemet er overbelastet, rett og slett.
Mer generelt har jeg tro på å ta jernbane som en måte å berike folks liv med spenning i hverdagen, jobbvennlige reiser, mulighet for å spare CO2 i det som vil være en berikelse av livet til folk flest. Mye hyggeligere er det å reise komfortabelt med tog enn å fly fra A til B i en aluminiumstube i 10 000 meters høyde.
Men det er dyrt. Runder vi oppover gjetter jeg på at vi havner på én milliard per kilometer for robuste dobbeltspor fra Fauske til Tromsø med sidespor til Luleå og Harstad. Men hva er vel 400-500 milliarder kroner oss venner i mellom? Vi skal jo bygge det nye Nord Norge!
Fordelt over flere ti-år trenger ikke den økonomiske belastning per husholdning per år bli all verden.
For meg er det et spørsmål om Nord Norge skal blomstre eller forvitre. Bygger du en av verdens mest fantastiske jernbanestrekninger skaper du en helt ny bebyggelse på toppen av den gamle.
Det er ikke bare slik at byer bygger tog, men også et poeng at tog bygger byer samt knytter kongeriket sammen. Bygger vi et helt nytt togssystem har vi også mulighet til å bygge et helt nytt Nord-Norge med langt flere mennesker enn i dag. En landsdel med et nytt kulturtilbud inklusive teater, opera, akvarier og utallige spa-anlegg som lokale helter, boende i luksusleiligheter, også har mulighet til å ta i bruk.
Jeg går på kaia i det helt unike bysentrum som Narvik har. Her det mange gamle forretningsbygg som fortjener en bulldoser. Men tomtene er praktfulle, spesielt hvis du får lagt gjennomgangstrafikken i tunnel. Med storslagen utsikt over LKABs anlegg plassert i et dramatisk landskap av fjord og fjell. En av verdens mest spektakulære alpinanlegg er like ved.
Narvik må gjøre det samme som Bodø gjorde: Bygge en ny by oppå den gamle. En ny flyplass alá Bodø må man uansett bygge.
Fremtiden til Nord Norge ligger i en bane som kan løse utfordringer med godstransport, turisme og forsvar. Det siste taler også for at togterminalen i Narvik må rustes kraftig for å kunne håndtere NATO-oppdrag i fred og krig på hele Nordkalotten. En skal ikke se bort ifra at vi med tid og stunder blir tvunget av forsvarshensyn til å strekke togskinner helt frem til Kirkenes.
Dette gir også en mulighet for at selve tjenestetilbudet på togstrekningen kan fornye seg. Våre barnebarn vil kanskje kunne reise i luksus fra Venezia til Luleå via Narvik? Selv drømmer jeg om å reise luksuriøst gjennom noen av verdens vakreste landskap i nordlys om vinteren og midnattsol om sommeren, men tar til takke med de siste togene som franskmennene nå introduserer i disse dager på sine togruter.
Lønnsomheten til togrutene vil avhenge av hvor mange som bruker togene, men nettopp derfor må en satse på å lokke folk fra fjern og nær, ja gjerne fra hele kloden, for å bosette seg i det høye nord. Vi har ikke nok nordmenn til å befolke hele kongeriket som vi vil.
ABBAs Bjørn Ulvaeus sa en gang at Lofoten var det vakreste sted han noensinne hadde vært. Bedre reklame enn dette får du ikke hvis du skal markedsføre Nord Norge til verdens 8 milliarder mennesker. Ikke at landsdelen trenger mer reklame. Folk kommer strømmende til fra hele verden. En natt med nordlys er snart på alle menneskers ‘Bucket List’.
Men ønsker vi dem velkommen? Ønsker vi at Nord Norge til enhver tid er oversvømt av utlendinger, som bor i husene våre takket være Airbnb, og løper rundt i gatene knipsende bilder av ‘cute Norwegians’. Med det resultat at det meste av landsdelens befolkning havner i turistnæringen? Dette er store spørsmål som helst burde ha vært reist i går. For Nord-Norge ser ut til å stå foran en mangedobling av en allerede skyhøy turisme i årene som kommer, samtidig som den yrkesaktive befolkningen er ventet å falle etter hvert som eldrebølgen slår innover landsdelen.
Dette lover heller ikke godt for helsesektoren i landsdelen. Den trekker på mye av den samme type arbeidskraft som kommer til å ende opp i hotell- og restaurantnæringen.
Vel, kanskje er det på tide å tenke litt større, og tillate utlendinger i større grad enn før å ta arbeid her til lands for å kunne betjene sine landsmenn? Særlig nå som også Forsvaret har behov for mer folk.
Mange vil si at det ikke lønner seg å investere tungt i Nord Norge. Selv er jeg økonom og vet utmerket godt at regnstykkene for å bygge en Nord Norge Bane ikke går opp. Men hvis du henter arbeidskraft fra hele verden til å bygge nye jernbaner, boliger, hoteller og restauranter, som i sin tur også sysselsetter ungdom fra alle verdens hjørner, så får du en visjon om en helt ny landsdel. En region som kanskje om hundre år har dobbelt så mange mennesker som i dag, med én million mennesker som betjener millioner av turister i året. Med rallarer fra ulike verdensdeler som bygger jernbane.
Men først bør vi spørre oss: Ønsker vi oss en slik utvikling, hvor Nord Norge blir noe helt annet enn det er i dag, med en befolkning hentet fra hele verden?
Et multikulturelt Nord Norge, med hundretusenvis av mennesker fra hele kloden med fremmede språk, kultur og tjenestebehov enn det innfødte nordmenn har. En landsdel med nye bydeler, kanskje også med skyskrapere, som forbindes av nye togtilbud som er blant verdens fremste.
Penga har vi, det hele spørs hva slags fremtid vi ønsker oss for vår nordlige landsdel. Det haster. Nord-Norge forgubbes raskt og trenger en storslått satsing som gir ungdom trygghet for at her blir det bra å etablere seg.
Så får det heller være at en gammel rallar, med medlemsnummer 4888, aldri får se det ferdige resultat. Men drømmene om hvor flott det kan bli er det ingen som kan ta fra meg. Magisk!