Jeg var så uheldig å sette meg ned foran TV-en for å se på Debatten om Nasjonalbudsjettet. Angrer fortsatt på at jeg så den nesten til ferdig slutt. Jeg gjør ikke det igjen.
Poenget denne gangen var å overlate politikerne til seg selv – uten noen programleder til stede. Noe visstnok politikere ønsker seg fordi Fredrik Solvang har vært slem gutt før. Dette er en misforståelse av formatet. Alle som kommer på NRKs Debatten er i realitetens gjester på ‘The Fredrik Solvang show’. Selvfølgelig er gjestene hovedretten, men det er programlederen som er kokken som anretter det visuelle og verbale festmåltidet. Politikerne er og blir gjester i et format de ikke kan eller bør forsøke å kontrollere. Og leit for dere, det er ingen andre enn Solvang som får det til, eller gidder å prøve.
Denne uke var jeg på en student-podcast og minnet dem om det samme. Jeg var bare gjest på DERES SHOW, og jeg måtte behandles innenfor en ramme, og på samme måte som tidligere gjester. Det er slik podcasten deres bygger fans.
– Tenk Graham Norton Show, sa jeg til de unge lovende programledere.
Det andre problem med en slik partilederdebatt – bare få dager etter at statsbudsjettet er offentliggjort – er at det var bare to personer som var vel forberedt, og det var naturlig nok medlemmene av regjeringspartiene som hadde jobbet i månedsvis med budsjettet. Og det syntes godt. Naturlig nok, da de andre partiene ikke hadde rukket å lage sine alternative budsjetter.
TV-programmet burde ha kommet om et par uker. Derfor ble det bare gammelt oppgulp fra mange av deltagerne i sekvenser som må kunne kalles ‘alt vi har vært misfornøyd med i senere tid’. Den nye Kristelig Folkepartilederen skjønte formatets begrensing, og hamret engasjert løs på to-tre punkter. Et klokt retorisk valg.
Jeg har et mer generelt råd til alle politikere som stiller i silke debatter. Man kan lære mye av utenlandske politikere som Donald Trump som dropper alle forsøk på å pakke ting inn og velger heller bare å skyte fra hofta. Påstander om at innvandrere som spiser nabolagets katter (og hunder) er kanskje frastøtende og absurde, men gjør det i hvert fall gøy å se på. Der hvor hans politiske motstandere ligger søvnløse om natta kvelden før debatter, redd for å bli tatt i å glemme et tall, feilsitere et forskningsarbeid, eller uttale navnet på en utenlandsk statsleder så komisk at det blir en gjenganger på TikTok, kjører Trump på i et massivt forsøk på å NÅ FREM til velgere som sitter henslengt i en gammel sofa, og ser på TV med et halvt øye, drøvtyggende på en ferdigpizza, slurpende på noe godt, med regelmessig fising som resultat. Kjære norske politiker: det er også ditt publikum!
Det går mange retorikk-kurser på byen, gjerne basert på Aristoteles fem hovedpunkter i Retorikken, som jeg her gjengir på dårlig husk:
Logos – du må kunne si noe logisk fornuftig om samfunnet, og hvordan DU vil forandre det til det beste for den enkelte velger. Presenter problemet og gi en løsning.
Ethos – Folk flest på denne kloden, og nordmenn især, er avhengige av å ha et høyere mål enn bare å bedre sin private velferd, og øke størrelsen på bankkontoen. Man frem det beste i den norske befolkning. Som Aristoteles sa det: Vi er mennesker – ikke kyr. Nordmenn elsker et uoppnåelig ideal.
Pathos – Du må engasjere folk. For eksempel Statsministeren har en tendens til å starte sine innlegg med hvor fint det er å bo i Norge, hvor enig vi alle er med hverandre, og hvor godt det skal være å komme hjem til middag. Lenge før han har kommet med noe slags politisk poeng har de fleste under 60 år skiftet TV-kanal.
Det er faktisk debatt vi inviteres til å se på. Slå derfor en verbal ‘venstre hook’. Det er absolutt det første du gjøre i en debatt. En verbal høyre ‘upper cut’, hvis du er fra motsatt side av politikken. Dette intervjuet i VG viser takter. NRKs Debatten skal ikke være helt Jerry Springer Show, men er heller ikke ment å være et meditativt TV-program kun til hjelp for de med søvnvansker.
Så mine råd til alle politikere som måtte ha den glede av å kunne stille i Debatten er å vise sine ‘True Colors’, og hva man brenner for. Det må være det første du gjør i en debatt hvor det forventes av TV-seeren at verbale kårder krysses!
Uelpsis – Gi folk håp. Et par av debattantene brukte denne gang sine første innlegg sukkende om hvor nedtrykte vi alle burde være over samfunnets utallige skavanker. Et overflødig prosjekt. Hva er det dere tror? Det er bare oss allerede nedtrykte som ser på dere. Resten av befolkningen ser på fotball, eller ‘The Bold and the Beautiful’. Nei, kjære politiker, prøv heller å tegne DITT forjettede land. Ditt Soria Moria.
Eudomania – Hvordan har du tenkt å gjøre folk mer suksessrike, lykkeligere, mer optimistiske? Med lyst til ikke bare å se på NRKs Debatten, men også engasjere seg i lokalsamfunnet. Et av Aristoteles mest berømte utsagn er at ‘mennesket er et politisk dyr’. Folk får ikke brukt hele seg, og alle sine nådegaver, med mindre de engasjerer seg i samfunnet de bor i.
Men hvor mange velgere fikk lyst til å melde seg inn i et politisk parti etter denne seansen?
Et tegn på at Debatten denne torsdag var en tapt mulighet for folkelig engasjement er at jeg ikke har kommet over noen anmeldelse av den i noe media. Ikke en eneste notis. Selv ikke på NRK.
Og la det være klart: Hvis ingen ser på partilederdebatter, da er vårt demokrati i fare.
Jeg har vært med i Debatten flere ganger og kan gjerne del mine tips for hvordan man forbereder seg.
- Du være innstilt på å dumme deg ut (Ok, jeg har en fordel her, da det faller meg naturlig)
- For det andre så må du ha utkrystallisert noen poeng FØR du tropper opp på Marienlyst. Du må vite hva du mener, hva du ønsker å si, og si det på en sånn måte at selv den mest forsofne TV-titter får det med seg
- Et tredje poeng er at det er GØY, skikkelig gøy å være der. La det synes. Jeg vet at altfor mange politikere gruer seg kvelden i forveien som om de var på vei til rotfylling uten bedøvelse. Slapp bare av, og kjør på med alt du har på hjertet. Det går aldri helt galt hvis man er seg selv. Bare prøv det en gang. Gi PR-rådgiverne fri.
Og til slutt. Fremfor å være redd for hva Fredrik Solvang spør deg, så be han gjøre sitt verste mot deg. Du pretenderer tross alt å kunne lede landet. Legge ned fødeavdelinger, bekjempe gjengkriminalitet og lede styrker i krig. Vis da at du tåler en støyt!