Tid for motkonjunkturpolitikk – og hjelp til alle bedrifter

 – The New Deal kan i ettertid ha sett ut som den var like velplanlagt som et vakkert oljemaleri av et barnerom hvor alle lekene var perfekt plassert i et kunstverk. I virkeligheten var vår politikk som et ekte barnerom med leker kastet litt overalt.

Slik omtalte en rådgiver til Franklin D Roosevelt, motkonjunkturpolitikken på 1930-tallet. En politikk som aldri var like velplanlagt, eller kalibrert, så nøyaktig som så mange historikere omtaler programmet i ettertid. Den gang jobbet man døgnet rundt, med ulike tiltak for å hindre nedgangstidene å festne seg i en deflatorisk spiral. Demninger ble bygget, priser ble forsøkt holdt oppe, og banker ble reddet.

Litt på samme måte som på 30-tallet, kan vi ikke vente på at det skal lages en grandios mesterplan for å løse utfordringene som måtte komme seilende fra øst og vest i dagens krise.

Mye er allerede gjort, men underliggende er det en tone fra Finansdepartementet at man vil avvente økt arbeidsledighet før en tyr til klassisk motkonjunkturpolitikk. Mye snakk om at ‘det er for tidlig med motkonjunkturpolitikk ‘ og at ‘kun levedyktige bedrifter’ skal hjelpes. Nei her må en tenke mye større.

Det haster:

– Lettelse av reguleringer av banker og låntagere

– Nye sysselsettingsprogrammer

– Skatteletter til folk flest –

Gitt at vi nesten garantert står foran enorme og ganske unødvendige fall i produksjon, sysselsetting, detaljomsetning og hotellovernattinger er det ingen tid å miste. GO BIG!

For å være litt rå og brutal: Dette er tiden for å sløse litt med oljepenger. –

Mer gjeld? Solvensproblemer får vi diskutere i 2023-2040. Nå trenger vi hele folket i shopping!

– Kanskje bør statens lånekasse settes i sving? Lag bare en ekstra boks på søknadsskjema for lån, nedenfor studieretningene ‘Kjemi’ og ‘Fransk’ hvor søker kan krysse av for ‘Permittert’. Ok, det blir ikke stort mer enn 100 000 NOK, men det er penger det og. Lån uten pant. Penger som kan gjøre mye nytte for seg i disse dager.

– Vi bør tillate at banker som har lånt ut altfor mye til godtfolk og som absolutt ikke har godt av mer, nettopp tar opp mer.

– Ikke ta eierandeler i privat næringsliv det offentlige ikke må. Tider som nå er ikke tiden for å ta strategiske eierposter hverken politikere eller embetsverk har tid til å følge opp. Det offentlige kan låne ut, men bør ikke gå inn med egenkapital.

– I 1937, da økonomien var på vei opp av grøfta, bestemte President Roosevelt seg for å høre på de som ville ha en mer ‘ansvarlig’ finanspolitikk. Han strammet til for tidlig med en ny depresjon som resultat. En innstrammende finanspolitikk som slukket det lille som var av optimisme i det amerikanske samfunn.

Så her er mine tre råd til politikerne.

1. Glem alt snakk om å kun berge ‘levedyktige bedrifter’. Hjelp alle som en, men uten å gå inn på eiersiden.

2. GO BIG, og ikke gi dere selv om økonomien skulle stabiliseres og vise tegn til moderat vekst.

3. Ta i bruk det dere har for hånden, Statens Lånekasse, Husbanken og innkjøp av brukte kaffetraktere til 10 000 kroner per stykk. Det er fare for at noe av pengene blir sløst bort, men vi har et langt liv å jamre over dette.