It’s just No Time to Die

Hvert år pleier jeg, og gamle kullinger, ta en tur på kino for å finne en god gammeldags actionfilm med spenning, flotte biler, ende finere damer og en ledetråd til neste kapitel i heltens saga. Helten dør jo aldri i disse filmer.

En filmkveld med oppvarming på restaurant og et barbesøk rundt midnatt, etter at filmen endelig tar slutt.

Men i år tror jeg at jeg står over. Avventer at filmen kommer på TV, og bestiller pizza levert på døren. Vinen har jeg allerede kjøpt. Ingen vet hvordan denne historie med corona-virus ender.

Våre myndigheter har åpenbart ingen aning. Det beste vi kan da gjøre er å satse på en av mine yndlingsaktiviteter. Sofaen kaller. Det er bare å forskanse seg foran TV-en til vi har en eller annen formening om hvordan tragedien med Corona-viruset tar slutt. Jeg har ikke behov for å spille helt. No time to die.

Det samme gjelder deg og dine investeringer. Tidene er usikre, inntjening vil kanskje falle, mange selskaper vil tape penger.

Atter andre må nedjustere sine anslag på bedriftenes fortjeneste, men rentene er på vei ned. Helt til null, noe som før eller siden gir aksjemarkedene støtte. Sentralbankene vil også hjelpe til på annen måte.

Kjøpe verdipapirer, aksjer og brukte kaffetraktere etter behov. USA kuttet i går rentene med en halving. Klokelig nok, men det er ikke nok. Det er egentlig ingen vei utenom null i rente, når du man ser hvor liten effekt gårsdagens sjokkartede rentekutt hadde.

Og rentene kommer ned her også etterhvert som befolkning mister tilliten til myndighetenes velmente råd og forsikringer, som om de vet noe, verdens ledende eksperter ikke har funnet.

Vet ikke helt hva denne krisen ligner på.

På 1960-70 tallet hadde vi lagerdrevne konjunktursykler. For store varelagre ledet ofte til sjokkartede nedganger i ordre for industrien med oppsigelser og arbeidsledighet som resultat. Vi hadde også oljeprissjokk.

Min karriere startet imidlertid med en rendyrket finanskrise. For Norges del tok det en særskilt vond vending da den såkalte jappetida tok en brå slutt på slutten av 1980-tallet.

I 1998 var det en LTCM som tok den gode idé om lånefinansierte, men diversifiserte, investeringer bare så altfor langt. Deretter fikk vi IT-bobla, 9/11, og etter hvert finanskrisa i 2008. Etter det har verden hanglet og gått.

Mange økonomer har trodd at vi var tilbake til gode gamle dager i 2019, men i virkeligheten var den økonomiske veksten tuftet på ekstreme stimuli. Uten inflasjon, denne nødvendige smøring av folks forventninger.

Denne Corona-krise er spesiell. Den har litt lagersykel, en dært altfor ivrige lånefinansiering av investeringer. Og altfor mange lånefinansierte investeringer.

Nå er det vanskelig å tro at vi vil ha renter om ett års tid. Ingen overhodet. Og jo lengre Norges Bank drøyer å kutte, desto større må kuttene bli.

Leger sier at høyrisikogruppene for dette nye virus er de syke og gamle. Samme kjennetegn som denne konjunkturoppgangen hadde i fjor.

Men folk frykter ikke så mye for jobb, eller penger, men for at de selv, eller deres nærmeste, skal bli syke og dø. Slik sett ligner det på 9/11, den gang da investorer ikke turte å fly.

Og folk vil kanskje dø. Det må vi regne med. Folk dør jo av influensa, så et par hundre corona-dødsfall er sannsynlig også her hjemme, eller?

En risk jeg vil minimere både for meg selv, min familie, kollegaer og venner. Og jeg er ikke alene. Derfor rammes konsumet hardt i tiden fremover.

Reiselivsnæringene og restaurantbransjen kommer til å trenge politikernes hjelp – selv om rentene skulle gå til null også her hjemme.

Nei, vi får fornye våre Netflix-, HBO- og Viasat-abonnement og bestille mye takeaway i tiden fremover. Kommer sikkert til å spise meg gjennom flere menyer før det hele er over.

Og ja, det vil ta slut en meget, meget vakker dag.

Premieren på No Time to Die ryktes å bli utsatt – av naturlige grunner. Og uansett, man trenger ikke gå på kino hvert år. Ikke noe problem. Det kommer en ny Bond film på kino neste år. Alltid uansett.