Flyskam-bloggen

Jeg er Blodfan av NRKs TV-serie: Live redder verden. Litt. Et morsomt underholdningsprogram for hele familien. Med gale innfall hos programlederen, som da hun dresser seg opp som karikert Manhattan frue før hun drar på kafé, med egne kopper og kar – for å spare oppvask og avfall.

En avvæpnende humor, om et alvorlig tema; vår gryende klimakrise. Hun treffer tidsånden. Vi er jo alle engstelige for vår klodes skjebne.

Og humor er ofte en god forfører, som får en til å dvele over de vanskeligste emner. Noen vil tro av å lese forrige blogg at jeg ikke ønsker å kutte klima-utslipp. Neida, kutt syntes jeg er en god idé. Et verdig formål. Vi må bare gjøre det på en klok måte. Kanskje ved å realisere flere gode formål samtidig?

Og som med pelsdyrnæringens skjebne er det med CO2. Det er forbruket av CO2 (og pels) som må ned, ikke den norske produksjon. Kutt i norsk pelsdyrfarmer og oljeproduksjon høres fint ut, men leder trolig til verre dyrevelferd og høyere CO2 utslipp enn om vi hadde latt det være.

Men forbruket kan vi ta ned! Ja, ha som mål å redusere forbruket av pels, av energi, og heller øke bruken av det vi ønsker mer av.

En relativt enkel sak er å redusere våre flyturer, spesielt langdistanseflyvninger. Gjør det dyrere å fly, og billigere å feriere hjemme. Det vil ikke bare redusere CO2-utslipp, men bidra til å styrke norsk næringsliv!

Og det er jo litt pussig, at hvis du reiser rundt i gamlelandet så skal du straffes ved høye skatter, mens hvis du reiser ut, får du en subsidie ved Tax Free.

Her er noen forslag:

Økt flyseteavgift

Fjern taxfree

Gi alle norske borgere 5000 NOK i gavekort som de må bruke på restauranter/butikker i distriktene (utenfor våre fire største byer). Midler som kan inndrives av eiendomsskatter. Midler som altså går ut den ene lomme, inn i den andre, men med den positive effekt at nordmenn flyr mindre og bruker distriktene våre mer.

Mange små tiltak av denne type ville hjulpet nordmenn til å reise mindre, og kutte CO2. En kunne også tenke seg et bompengesystem ved grensene som ble brukt til å regulere harry-handelen. Bra for bonden er det også, jo mer av dagligvarehandelen som forblir i Norge.

Målet må være å få nordmenn til å ta Norge mer i bruk, og reise mindre til det store utland for å feriere og handle.

Vi trenger heller ikke la våre politikere, diplomater og kulturelite reise på det offentliges regning så mye som vi gjør i dag. Hverken Afrika eller Midt-Østen trenger oss fysisk tilstede. Milliardene vi ønsker å gi, kan vel VIPPSes?

Globalisering og videokonferanser har gjort mye av reiseaktiviteten til det offentlige overflødig. Selv har jeg her mange svin på skogen. Reiser kontinuerlig både med jobb og privat. Det er ikke så lett å unngå.

Nok en gang må jeg også påpeke at våre CO2-utlsipp ikke utgjør rare greiene i global målestokk. Men det er en kjensgjerning at hvis vi kutter ned på reiseaktivitet til oss alle, så bidrar vi til å redde verden, sånn bittelittlitt.

I Lives ånd!