Makrobildet midtfjords

Uansett hvor sliten eller deppa jeg er, er det bare å komme seg ned til min brave, lille daycruiser, få motoren i gang, runde odden og høste krefter midtfjords. En universalkur som burde vært tilgjengelig for alle – uten resept. Havet hjelper på det meste. Været er det så som så med. Men er du i Norge, og vi skriver juni, kan du liksom ikke sitte i sofaen og vente på sommer. Den er jo snart forbi. Ut i båt må du.

Titt og ofte brygger det seg opp til storm langt der ute i fjordgapet. Mørke skyer, torden og lyn langt, langt der borte på horisonten, selv om jeg ligger døsig, badende i svært så lokale solstråler midtfjords. Og prognosene fra SSB, Norges Bank og nær sagt alle anstendige makroøkonomer er at slik vil det forbli.

Nordmenn kan ligge og duppe midtfjords med solbriller på og noe godt i glasset, mens skyene ventes å holde seg nær havgapet. Holde seg der for aldri å true ettermiddagskaffen.

Men nå har jeg holdt på med dette – værvarsling i makroøkonomi – i over 30 år. I alle disse år har jeg aldri opplevd at stormene i internasjonal økonomi går Norge forbi. Tvert imot pleier de å ramme vårt næringsliv midt-skips med overraskende stor styrke.

I dag prises det inn 3 rentekutt det neste år i den rekordlave Australske sentralbankrente. 3 kutt i Kanada og 3 i USA. I Danmark, Sverige og i Euro-landene vet de ikke sine arme råd. Økonomier som er på vei inn i lavkonjunktur, med negative renter som utgangspunkt. Britene er gale nok til å gå for Hard-Brexit. Investorer kaster seg over 10-års statsobligasjoner i Sveits, Japan og Tyskland selv om de gir klart negativ avkastning.

Og Norge? Nei, her hvor solen skinner over det meste av kongeriket, tror alle på 3 endringer – men i motsatt retning. Her skal renta kraftig opp.

Boligprisene skal opp. Løp og kjøp.

Det som pleier å skje på mine båtturer er at i det jeg dupper av på solsengen, er skyene på behagelig avstand. Først når de mørke skyene er midt over båten våkner jeg litt omtumlet, og kald, med de første regndråper i panna. Båten settes i gir, og jeg kjører så langt inn i Bunnefjorden jeg kan komme for å unnslippe regn, torden og krisetider. Min form for rentekutt.

Men det er sjelden nok. Dyvåt blir jeg før eller siden. Stormene pleier å nå helt inn til Bunnefjordens innerste vik. Før eller siden får jeg altså en real kalddusj.

En kalddusj som minner meg om at jeg burde ha tatt forhåndsregler mens sola skinte. Tatt med meg regntøy, en te-kanne, et par håndklær og ikke minst – jeg burde ha vært nærmere land når stormene fra kontinentet traff ytre Oslofjord. Tatt mine forholdregler når konjunkturbarometrene der ute sviktet. Livredningsvesten er glemt hjemme på sofaen. Uffda!

Nå er jeg notorisk pessimist, men er ikke dagens makrobilde i Norge slik det pleier å være før det går galt for Norge?

Konjunkturnedgang hos våre handelspartnere med store bekymringer i brede lag av de fleste europeiske folkeslag. Samtidig som festen her hjemme fortsetter for fullt.

I hvert fall helt til vi kjenner de første regndråper i panna.