‘In this world nothing can be said to be certain, except death and taxes.” Benjamin Franklin
Alltid artig med forslag til et helt nytt skattesystem. Et system som beskrives i dagens rapport fra det såkalte Scheel-utvalget på 372 sider. Kommentarene er derfor selvfølgelig foreløpige.
Inngangen til utvalget er at skattesatsen for norske bedrifter er gjennomgående høyere enn i våre naboland.
Det er derfor en fare for at norske bedrifter svinner hen, enten i konkurranse med sine lavt beskattede konkurrenter eller ved at de kjøpes opp. Et problem som må løses.
Dette var altså bakgrunnen for at utvalget ble satt ned. Noe vi ofte glemmer når populære skattefordeler trues.
Men aller først et lite hjertesukk. Staten tar inn i år nesten 1300 mrd kroner i skatter. Utvalgets rauseste mandat ligger i å diskutere netto 15 mrd kroner i lettelser, gjerne innfaset over flere år.
Selv om det ligger utenfor utvalgets mandat å se litt på hva det offentlige driver med, er det mulig å tenke sjæl. Tenke på at mye av u-hjelpen er blitt overflødig i mottagerlandene, på at vi her hjemme har offentlige finansierte prosjekter som ikke er lønnsomme og at vi henter flyktninger til en relativt høy kostnad per person til Norge, fremfor å hjelpe større folkegrupper i eller nær sine hjemland.
I sum er det litt rart at vi fortsetter som før. Samme politikken som før Afrika blomstret, før oljeprisen falt og før det ble enkelt å hjelpe folk i leire nær sine hjemland. Hjelp som millioner av mennesker i ulike flyktningeleire nå sårt trenger.
Vel, uansett. Utgiftssiden er det tydeligvis ikke så mye å gjøre med, hverken hjemme eller ute, så vi får fokusere på inntektene; skatter og avgifter.
Det viktigste som kommer ut av Scheel utvalgets utredning, er trolig at det blir et vedvarende press ned på den alminnelige inntektsskatten. Forslaget fra dagens 27 pst til 20 pst, med motsvarende nedgang for selskapsskatten, lar seg neppe gjennomføre fordi hvert prosentpoeng i kutt for personlig inntekt koster drøye 13 mrd kroner. Noe lavere er det imidlertid mulig å komme.
Men det vil gå sakte.
Da de fleste inndekningsforslagene er vanskelig å gjennomføre, ender vi trolig med betydelige netto skattelettelser i årene som kommer. Skatteletter som blir langt større enn 15 mrd kroner over tid, men altså mindre enn de 80 mrd som et kutt til 20 pst ville koste.
Selve rapporten er jo selvfølgelig langt mer ambisiøs. Mange populære fradragsmuligheter foreslås avskaffet, for å finansiere større lettelser, men fradragene er jo der fordi folk er glad i dem! Selv tviler jeg på at BSU, pendlerfradrag mm røres.
Det er noen motgående poster. Provenyet fra formueskatten forslås økt, i hovedsak ved at eiendomsverdier skrives opp. Bemerkelsesverdig, gitt dagens regjering, men ikke så rart når du vet at medlemmene av utvalget er gode sosialdemokrater, alle som en.
Deres subjektive vurdering, om at inntektsfordelingen er problematisk skjev, deler de trolig med det meste av folket, hvis en skal tolke dagens mediebilde riktig. Her har også regjeringen tidligere vært fleksibel.
Mitt tips er derfor at det blir vanskelig for regjeringen å gå videre ned på satsen (0,85 pst) for formuesskatten.
Nye lettelser vil trolig komme i form av en gradvis nedgang i skattesatsen på alminnelig inntekt. Kanskje klarer vi ikke å gå fra 27 til 20 pst, men en sats på 25 pst bør være innen rekkevidde hvis en tar ett prosentpoeng i året, og makter å holde igjen på utgiftssiden.
Arbeiderpartiet kan kreve en ny form for toppskatt, som da også utvalget foreslår, men her blir det neppe store endringer. En oppskriving av eiendomsverdier derimot, blir det trolig bredt gjennomslag for.
Mye er skrevet om hvor ille alt blir for boligeiere. Også her er det viktig å sette skattendringer i sin riktige kontekst.
Ja, det kan godt være at vi får moderat større skattebelastning for boligeiere, ved enn oppskriving av formuesverdier, men boligprisene stiger nå i det meste av Norge med en årlig takt på omlag 5 pst, og boliglånsrentene er på vei ned. I sum får de fleste boligeiere med normale boliger og ditto lån det stadig bedre.
Før hadde vi også den såkalte dødsskatten, en arvegift som utvalget gjerne skulle sett gjeninnført, da den begrenser ulikhetene i samfunnet uten å skade samfunnsøkonomien nevneverdig. Regjeringen er imidlertid svært så stolt over å ha avskaffet denne upopulære skatt. Derfor det i Norge tre sikre ting vi vet. At vi alle må betale skatt, at vi alle må dø, men nei, vi skal ikke skattlegges på vei til perleporten.