Robotene gjør sitt inntog. De mulige besparelsene er enorme. Verden i din lomme, til å bruke som du vil. Vilje som kun krever veltilpassede applikasjoner for å kunne realiseres. Enorme mengder data som lett kan bearbeides, gjerne av mobile nyheter.
Mye av fremtidens innovasjon vil nettopp bestå i å lage applikasjoner for mobile systemer. Applikasjoner som skal gjøre hverdagen din enklere.
Om noen år vil Norge få førerløse biler, noe som vil redusere behovet for drosjer, forsikringer, UP, ambulansetjenester og akuttmottak. Førerløse biler kræsjer ikke. Mye av vår godstrafikk vil i fremtiden sluses gjennom gatene nattestid.
I mobilalderen hvor video, data og meldingstjenester alltid er tilgjengelig på din håndholdte enhet er det ingen som virkelig trenger aviser. Ingen trenger heller å reise på konferanser i videokonferansens tidsalder. Send heller din Avatar. For oss småbarnsfedre er utviklingen en lykke. – Hvorfor skal vi reise bort, kjære barn? Ferieparadiset ditt er jo så mye vakrere på en flatskjerm i stua enn det er i virkeligheten.
Noen av de mindre opplagte, men desto mer interessante applikasjonene som kommer er automatiserte rådgivingstjenester.
Til erstatning for hhv økonomer, leger, advokater og psykologer kan maskiner løse dine problemer ved å svare:
‘’Ikke bind renta, kjøp aksjer’
‘’ Ta to piller, og mail meg i morgen’’
‘’Saken din omfattes av bustadoppføringsloven paragraf 6’’
‘’ Problemene dine har sine røtter i barndommen. Du bør ta litt ferie’’
For oss som lever av å skrive enkle analyser er det bekymringsfylt at data kan presenteres vel så bra av maskiner som av mennesker. Kommentarer om inflasjon, børser, Fotball-VM og skistafett kan trolig gjøres mer fyldestgjørende og nøyaktig av algoritmer enn det mennesker over tid vil mestre.
Har du noen gang spilt et videospill? Tenkt over hvor raskt maskinen reagerer på dine krumspring med bil, skytevåpen eller når du løper? Mulighetesområdet er mindre ved de fleste rådgiingskontorer enn de er i spillene hvor Super Mario Brothers opererer. Derfor er det ganske opplagt at disse tjenestene lett lar seg automatisere.
Bygg, klær og huden din vil om noen år kunne ha innebygget chips som forteller deg alt du trenger å vite om din hverdag, din helse og boligens fukt og råte..
Ikke lett å vite hvor det stopper. Robotorer vil med hell kunne samhandle med pensjonister på sykehjem, gå turer med bikkja og være barnevakt.
Når jeg leser om grusomheter i ulike verdenshjørner, tenker jeg over at det kunne være kjekt å ha en drone hær på 200- 300 000 automatiserte krigsmaskiner. Med vår egen Terminator-hær kunne lille Norge ha ryddet opp i både Sør-Sudan, Syria og Ukraina, uten å sette norske liv på spill. Dette er arméer som før eller siden vil bli bygget, om ikke av oss, så av andre.
Allerede i dag er presisjonsangrep fra droner en langt billigere og mer skånsom måte å drepe på enn drap ved hjelp av tradisjonelle våpensystemer. Våre nye F-35 kampfly er trolig avleggs allerede før de er produsert.
Vil maskinene nå bevissthet? Ser en på utviklingen av mennesker og maskiner gjennom de siste århundrene, har maskinene kommet utrolig langt siden industrirevolusjonens Spinning Jenny. Vår egen utvikling har vært mer gradvis. Ingen har laget like vakker musikk som Mozart gjorde på 1800-tallet.
Synes du jeg sklir over i religiøse temaer er du på sporet. ‘’The singularity’’ hvor maskiner kan lage nye, og stadig forbedrede, versjoner av seg selv uten menneskers inngrep er anslått å komme i år 2040. Not my religion, men hvem vet?