Og da tenker jeg ikke på to barnebursdager pluss familiebesøk.
Nei da, nå er det duket for nok en forvirrende toppmøte-helg, hvor alvorlige statsledere treffes for å snakke sammen om ting de var, er og alltid vil forbli uenige om. Før det hele munner ut i en meningsløs pressemelding mandag kveld – som gir en ny krisehelg på et snere tidspunkt.
Arenaen denne gang er i hvert fall et hyggelig sted, Los Cobas i Mexico, hvor statslederne i G-20 møtes. De får i det minste litt sol og varme.
Det er i hovedsak to syn som dominerer den økonomiske debatten om hvordan verdensøkonomien nå bør berges.
Første gruppe inspireres av John Maynard Keynes og har sin fremste talsmann i Nobelprisvinneren Paul Krugman. Deres syn er at de vestlige land, og snart hele verdensøkonomien, lider av manglende etterspørsel. Det har de mye rett i. Nå er Europa i kaos og detaljomsetningen i USA har falt to måneder på rad (i verdi!). Veksten i industriproduksjonen har nesten stoppet opp i India, Brazil hadde negativ BNP-vekst i 1. kvartal i år, og Kina avkjøles raskt. Et Kina som holder på å forbygge seg. Det ryktes på nettet denne uka at Beijing alene nå har 3 millioner tomme boliger. Britene har kåla det til, med en feilslått politikk, og er i resesjon.
Verden trenger stimuli og det vil nok komme. Først ute er Storbritannia hvor det i dag er rykter om et program for sentralbankkjøp av inntil 1000 mrd kroner i kreditter. Spørs imidlertid om det er nok.
På toppmøtet denne helg vil Tyskland nok en gang stå ganske alene om å si en god del fornuftige ting – om mikroøkonomiske forhold. Mange land har fortsatt langt å gå når det gjelder strukturreformer og rekapitalisering av banker. Og uten en serie reformer vil lånte penger i dag, som skaper midlertidige arbeidsplasser, bare forverre økonomienes langsiktige finansielle helse. Og forventningene om svak helse vil ganske raskt kunne prege kredittmarkedene og dermed slå i hjel mye av de kortsiktige stimuli.
Faktum er at vi trenger begge deler: Både reformer og mere billige penger. Klassisk keynesianske stimuli som rentekutt, rausere statsbudsjetter samt ukonvensjonelle tiltak som sentralbank lån til publikum, er helt nødvendige for å berge en verdensøkonomi som bare de siste ukene har blitt merkbart svakere.
Strukturreformer kreves imidlertid også. Uten omfattende endringer er det ikke mulig å få langsiktig tillit til utviklingen i en rekke sør-europeiske land.
Dette er ikke gjort på en helg. Trolig får vi nøye oss med en pressemelding og noen pene bilder fra Mexico. Og satse på at noe fornuftig skjer – før neste gang det er krisehelg.