Om barn, renter, ragnarokk og enhjørninger

by | 02. January 2012 | Internasjonal økonomi, Norsk økonomi, Renter og valuta

–          Det kan ikke være så enkelt, at jeg som ikke er økonom, forstår rentebildet bedre enn selveste sentralbanksjefen.

–           Jo, svarte jeg konferansedeltageren, regneferdige økonomer har bare oversett det mest naturlige av alt: Mangelen på barn.

 

Barnemangel

I mange rike europeiske land og faktisk i hele Øst-Europa er det en mangel på barn, noe som i neste omgang, og omganger etter det igjen, gir oss lav økonomisk vekst. Små barnekull i dag gir lite behov for bleier, trehjulsykler og barnhageplasser. I neste omgang har folk mindre behov for skoler, ransler og regulering på tennene enn i tidligere år da barnekullene var større. Noen år senere blir det da også færre mopeder, utesteder og ungdomsfengsler. Dette er perioden før neste generasjon slipper til. Den hvor det blir redusert behov for boliger med mer – hvorpå vi får håpe at de som utgjør dagens små barnekull velger seg større kull. Hvis ikke fertiliteten bedres, vil befolkningen bare fortsette å falle og den økonomiske veksten utebli.

Og der hvor intet er har også rentenisten tapt sin rett. I samfunn med fallende befolkninger er en rente nær null den eneste fornuftige prisen på sikre pengeplasseringer.

.  – Men nå har jo Norges Bank lovet oss inflasjon rett over jul, vil ikke da rentene måtte ta seg opp? sør hun undrende.

–          Nei, svarte jeg. –  I Europas aldrende samfunn vil det heller neppe bli noe inflasjon av betydning.  Aldrende samfunn med stadig mindre barnekull får systematisk fallende kapasitetsutnytting. Der hvor folk før brukte timesvis på shopping klarer de som er godt voksne seg med en tur på butikken et par ganger i uka. Eldrebølgen skyller vekk de fleste av våre inflasjonsbekymringer.

Evigvarende lave renter?

I sum får vi lave renter fordi vi verken får nevneverdig økonomisk vekst eller inflasjon av betydning i våre aldrende samfunn. Lave renter altså – før vi hensyntar kredittpremier – og her er historien en helt annen.

Næringslivets kredittrisiko øker når den økonomiske veksten er lav. Bedrifter i aldrende samfunn har gjerne problemer med å holde omsetningen og dermed fortjenesten oppe. Eiendeler og eiendommer tenderer til å falle i verdi og gi utfordringer for bankene som finansierer dem. Derfor kan mange kunder få stigende rentekostnader selv om sentralbankrentene er minimerte.

Høye kredittpremier trenger ikke være ødeleggende, selv i aldrende samfunn, men det er viktig at premiene ikke blir så store at de i seg selv blir et hinder for det lille vi har igjen av økonomisk vekst i Europa.

Ragnarokk

I dag er det faktisk fare for det jeg vil kalle for ragnarokkpremier. I relativt store land som Italia, faller nå den økonomiske aktiviteten. Derfor har den jevne italiener ikke evne til å betale noe særlig renter på sine lån. Markedene vil det imidlertid annerledes. De krever skyhøye og helt uoverkommelige renter av en lutfattig italiensk stat. Her er det bare to mulig utfall: Enten kommer de italienske rentene ned til en brøkdel av hva de er i dag eller så går Europas tredje største økonomi konkurs, med et økonomisk ragnarokk for hele Europa som resultat. Enten eller.

– Jeg kan ikke fatte at det blir så galt, svarte min trønderske kursdeltager, der vi speider ut over en solfylt Nidelv.

Her hjemme, i annerledeslandet, har vi store barnekull, sterk innvandring og knapphet på barnehager, trehjulsykler og boliger. Det bør over tid bli både økonomisk vekst og inflasjon som de fleste vil misunne oss. Derfor er det lett å tro, som da også de fleste norske makroøkonomer gjør, at rentene komme kraftig opp i årene som kommer. Eldre økonomer påpeker jo gjerne at vi tidvis har kunnet tilpasse det norske rentenivået til innenlandsk vekst og inflasjon, litt etter behov.

Finansteoriens enhjørning

Problemet er at mens barnehagene, boligene og køene i butikkene er lokale, bestemmes vår tids renter i internasjonale markeder.

Norge er finansmarkedenes enhjørning; et marked som ikke burde eksistere i følge lærebøkene. Bøker som forteller deg at du ikke får meravkastning uten å ta på deg mer risiko. Våre renter er imidlertid høyere enn i våre naboland selv om du reduserer risikoen ved å flytte penger til trygge Norge. Vi tilbyr investorer en fri lunsj. Det eneste de trenger å gjøre for å oppnå meravkastning og lavere risiko er å veksle om sine Euro til norske kroner. Nettopp derfor vil kronekursen stige tilstrekkelig til at rentene i Norge presses ned. Enhjørninger vil i så fall forbli fantasifigurer.

Dette er i sannhet en ny æra. Svinnende barnekull bidrar til å gi europeere lav økonomisk vekst, beskjeden inflasjon og minimerte sentralbankrenter, men også utfordringer fordi deres kredittverdighet blir gjennomgående svakere. Selv om vi fysisk bor i annerledeslandet, bestemmes våre renter av andre. Sentralbankens gamle modeller hvor litt for høy lønnsvekst ved vårens lønnsoppgjør kunne straffes med renteoppgang, og motsatt, stigende arbeidsledighet ga rentekutt, ser ut til å være avleggs.

Kategorier

Siste innlegg