Sentralbanksjefens årstale

For oss medlemmer i menigheten av makroøkonomer er unektelig torsdag en slags høytidsstund. Da skal vår yppersteprest, sentralbanksjef Øystein Olsen, berette og belære landets øvrige elite om norsk økonomis ved og vel i Sentralbanksjefens Årstale. Ok, det får ikke første siden i SE&HØR, og for kona er det et stort gjesp, men for undertegnede er det stor underholdning.

Det som i år gjør talen ekstra spennende er at det er den første Øystein Olsen, vår nye sentralbanksjef holder. I talen vil man lete etter nye momenter som kan hinte om skift i Norges Banks pengepolitikk, selv om Olsen så langt har gått langt i å understreke at kontinuitet er viktig.

Hva tror så jeg han vil snakke om? Hakke peiling! Hva bør han si? Her er et mitt forslag.

Kjære tilhørere,

Norge har hatt et inflasjonsmål i 12 år. I den perioden har vår kostnadsmessige konkurranseevne svekket seg med om lag 25%. Halvparten av svekkelsen skyldes en stigende valutakurs, den andre halvdel skyldes at vi har bevilget oss langt sterkere lønnsvekst enn vår produktivitetsvekst kan rettferdiggjøre. Dette har gjort oss sårbare for svikt i oljeinntekter. Inntekter som vi blir stadig mer avhengig av desto svakere vår konkurranseevne blir.

Vår avhengighet av oljeinntekter er en sykdom som vil forverres etterhvert som vår dårlig utdannete ungdom erstatter sine foreldre i arbeidsstyrken. Noen håper at statens oljefond og annen finansiell formue i fremtiden blir store nok til at vi kan fortsette å øke vår levestandard i takt med at vår konkurranseevne forverres, men dette er neppe tilfellet.

De fleste samfunn som satser på å bli rentenister går før eller siden til grunne. Vi i Norges Bank gjør så godt vi kan med å styre renta og med å forvalte oljeformuen på best mulig måte, men dette betyr fint lite i det lange løp.

Et levende samfunn preges av innovasjon og nyskaping. Vi må legge forholdene til rette for nye næringer og stimulere oppfinnsomme ungdommer til å realisere sine drømmer.

Veier må bygges, jernbanen må rustes opp og skoleverket må styrkes. Kapital må reises for mange og ulike såkornfond for nye bedrifter.  Pengepolitikken kan fint lite gjøre noe med Norges langsiktige utfordringer, men vi kan forsøke å unngå feil og holde forventningene til inflasjonen nær 2,5% samtidig som krona ligger noenlunde i vater. Vær forsiktig! Ingen kan garantere at det går oss vel.