En abstrakt tilnærming til KI og finansmarkedene  

by | 22. November 2026 | Uncategorized

I skrivende stund sitter jeg med litt feber, kjælende en kruttgod kaffekopp, mens jeg prøver å samle tankene. Ikke så helt enkelt når du hoster og harker, mens snørra renner. Tipper det var et virus som slo meg ut. Men hvem vet, kanskje har jeg blitt mer sensibel for børskrakk på mine gamle dager?

For det er litt av en reise vi har vært igjennom. Da jeg skulle skrive en bok om finansielle episoder for et par år siden var min arbeidstittel ‘finansielle kriser’. Men jeg landet på å kalle det ‘eventyr’. Alle kriser meg bekjent har tross alt kommet etter en spektakulær oppgang. Å ikke få med seg begge deler – både den voldsomme opptur og krakket – blir en lobotomert analyse.

Min erketype for et finansielt eventyr som kunne passe inn i dagens debatt er som følger:

Tidsånden må i utgangspunktet preges av optimisme eller positive ‘Animal Spirits’ i det en ny teknologi, oppdagelse eller geopolitisk endring materialiserer seg.

Pengepolitikken bør være tilstrekkelig ekspansiv med tilhørende slappe kredittreguleringer til at uprøvde teknologier får finansiering.

Propaganda. Det som driver børsene oppover er analyser og reportasjer som gir investorer av alle slag tro på at de skal bli rike. På vei ned skrives det analysere med tilhørende kommentarer om at det er på tide å selge alt.

FOMO (Fear Of Missing Out). FOMO hos de uinnvidde (type drosjesjåfører og de spillegale) bærer ved til bålet under børsens himmelstormende opptur, men skaper selvfølgelig muligheter for panikkartede salg etter at krakket er et faktum.  

Kredittvekst. Hvor stor ‘boblen’ eller euforien strekker seg avhenger av mengden med lånte penger i spill. Jo mer hvermansen investerer med lånte penger, desto større er både stigningspotensialet og fallhøyden etter at de uinnvidde får bondeanger.

Dette er makroforhold som gjelder til enhver tid. Og når det snur, er det som regel en kombinasjon av flere forhold som får bobla til å sprekke.

Altså, bobler/krakk oppstår i velfungerende samfunn som lar seg begeistre over noe nytt, akkurat i det kreditt er tilgjengelig. Penger som lånes av de uinnvidde som frykter å gå glipp av gevinster. Og jo mer lånte midler som tas i bruk, desto mer volatile blir verdipapirmarkedene.

Men dette blogginnlegget skulle ikke være for generell, men en abstrakt tilnærming til Kunstig Intelligens (KI) – sett fra et investorperspektiv.

Når jeg hører på de beste analytikerne, blir jeg urolig for at det blir for vanskelig å ha noen bestemt oppfatning om hvordan det kommer til å gå. I oktober så jeg på videoer som spådde at menneskeheten ville være utslettet i 2030. I helgen har jeg sett videoer som får en til å lure på om KI betyr noe som helst for mannen i gata.

Hvordan kan analysene (til de beste av oss ) svinge så manisk depressivt?

Jo, fordi det er for vanskelig å vite noe som helst om fremtiden til KI.

Det er som Eismann sa det, at det er for mange variable i likningen til at en kan spå med noen fornuftig grad av sikkerhet. Bare se:

Hva er ‘a’ i likningen 2+a = 4?

Men hva er ‘a’ i likningen 2+a+b+c+d+e= 4?

Sistnevnte problem har ingen løsning. Alt kan skje hvis du sier at:

a = teknologisk utvikling

b = geopolitikk

c = kredittmarkeder

d = Animal spirits

e = topplederes kjærlighetsliv

Ad det siste må det nevnes at sjefen i NVIDIA ikke er den første som risikerte alt for kjærligheten. Han blir neppe heller den siste.

Derfor blir alle analysene om KI rene eventyrfortellinger, hvor store team med analytikere gjetter så godt de kan på teknologi, geopolitikk, renter og investorenes sangvinske sinnsstemninger. Gud vet hvordan de analyserer sengeakrobatikk.

Analyser som ender opp som propaganda for det ene, eller det andre, syn.

Men som George Orwell sa det: ‘All art is propaganda, but not all propaganda is art’.

Kunstnerne i de store meglerhusene er de som klarer å selge inn sin fortelling med en skråsikker konklusjon til nervøse investorer. Så sett at det er 2 ulike analyse-team som lager analyser. Det er altså teamet med de beste overtalelsesevner, men ikke nødvendigvis den beste analysen, som vinner frem.

Ålreit, hva har dette med dagens markedsuro/børskrakk å gjøre?

Vel, denne helg skrives det nye analyser som skal sendes ut til investorer på mandag, uten at meglerhusene, makroøkonomer eller investorer har mulighet til å vite hvilken analyse som er best. De analysene som blir de mest populære og toneangivende for markedene, vil trolig være de som er de mest velskrevne.

Her er mine 2-cents: Hvis du tåler et videre børsfall på 10-20 prosent er det nok like klokt å sitte igjennom som det er å selge seg ut. Har du ikke råd til å tape 20 prosent til, bør du tenke deg om. Med mine egne penger aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg som det falleferdige huset i HC Andersens ‘Den stygge andungen’. Utsatt for like sterke stormer fra Øst som fra Vest bestemte det seg for å bare bli stående!

Men jeg er ikke bare analytiker og investor, men også bankmann med kredittanalyser.

I alle de finansielle krisene jeg har studert, har det kommet en oppvask i ettertid. En periode hvor bankfolk ser med fornyede øyne på det som var banebrytende investeringer. Men nå med langt mer skeptisk mysing, enn de forelskede blikk, som ble investorer til del under oppturen. Det er som investorlegenden Jim Chanos sa det:

‘In boom times people pay up a premium on hope, but in downturns they demand a rebate on reality‘

De siste, og kanskje de største, kreditt-tapene av dagens boom/bust i KI-næringene, og hos dets investorer, tas nok først neste år, eller i 2028.

Håper virkelig ikke at det børsuro som har gjort meg syk. Da foretrekker jeg COVID. Tross alt ser det ut til eventyrfortellinger om verdsettingen av vår helt ukjente fremtid vil gi oss børsuro i lang tid fremover.  Fælt å tenke på at jeg kanskje må belage på å hoste og harke meg gjennom jula.

Kategorier

Siste innlegg