Historien gjentar seg aldri sies det, men historiske erfaringer er nå en gang den eneste sansbare virkelighet vi kan sammenligne dagens verden med. Og som student av Finansielle Eventyr, fra Tulipan-manien i 1638 og frem til i dag, er det særlig et spektakulært eventyr, med eufori etterfulgt av krakk og krise som ligner på vår tid:
IT-boblas vekst og fall i 1999-2001. Bare se:
Ad prologen:
Pengepolitikken på begynnelsen av 1990-tallet var preget av fallende renter, da USAs Greenspan tok sjansen på å holde rentene usedvanlige lave. Deretter, fra og med 1994, ble det normalisering og renteoppgang som ble avbrutt av nye rentekutt etter Asia-krisen 1997-1998. En pengepolitisk gavepakke som reddet ASEAN-landene fra krise, men som hadde den bi-effekt at den ga likviditet til en forrykende IT-boom i 1998-1999. En boom som materialiserte seg 5 år etter renteksperimentet til den amerikanske sentralbanken.
I vår tid var det COVID som i 2020-2021 ga rentenedgang med hopp i boligpriser, friske aksjemarkeder og inflasjon. De senere år har aksjemarkedene vært usedvanlig friske. Dette er en børsboom som også denne gang kulminerer 5 år senere.
Ad reguleringer og regnskap:
Finanskejempen ENRON gikk overende i 2001 året, etter at børsen korrigerte, med en regnskapspraksis som hadde fått utvikle seg i ragisk retning. Dette som følge av dereguleringer av regnskapsstandarder fra Kongressen. Revisjonsgiganten Arthur Andersen fulgte senere med i dragsuget.
NVIDIA, og mange flere, har nå fått regnskapsproblemer med Justisdepartementet på nakken. Selskapet har også kanskje brutt lover om handel med Kina. En femtedel av årets salg av dets halvledere går til suspekte klienter i Asia. Det har også vært en sterk deregulering av, og økende handel med, krypto. Nå er krypto (BITCOIN) ned 60 prosent fra toppen.
Ad sirkulær finansiering; ‘Djenga-finansiering’:
Den gang var IT-bedriftene hverandres beste kunder, med sirkulær finansiering drevet frem av aggressive meglerhus. Marginene var forventet å være så skyhøye en gang i fremtiden, da man trodde at hele verden kom til å ta i bruk internettbaserte tjenester. Derfor var det ingen problemer for de nye satsingene å låne så mye de kunne i frådende verdipapirmarkeder.
I dag er også KI-bedriftene hverandres viktigste kunder, investorer og långivere. I begge tilfeller er det litt som Djenga-spillet hvor du tar ut brikker fra et tårn for å bygge videre på toppen slik at tårnet når helt inn i skyene. Men beløpene vokser med årene. De tre selskapene Space X, Anthropic og Open AI ventes å stå for like store børsemisjoner som alle andre selskaper i verdenshistorien samlet (i nominelle termer)
Ad det revolusjonære narrativet:
I 1999 var slagordet at alle bedrifter, husholdninger og organisasjoner i alle deler av samfunnet ville få sin hverdag endret av internettet, og av de nye produktene som kom til å bli skapt. Utbyggingen av internett og storstilt oppgradering av maskiner som følge av frykt for Y2K var man viss på ville komme. Men inntjeningen lå altså frem i tid.
Den samme narrativ har vi i år hatt med Kunstig intelligens (KI). Men i begge tilfeller var det uklart hvordan man kom til å tjene penger, og hvem som over tid ville overleve som vinnere. Infrastruktur, utbygging av datasentre og LLM (Store språkmodeller) vil garantert endre på mangt og meget. Men hva blir fortjenesten, og hvem får den?
Inntjeningen er her, men kapitalbruken øker også sterkt. KI-næringene går fra å være lett på kapital med eksploderende inntekter (enn så lenge), til allerede neste år å bli kapitalkrevende giganter med lavere vekstrater. KI-næringene har rett og slett blitt mer modne.
Ad manglende beskyttelse mot konkurranse
Internett var i sin utforming ment å åpne for konkurranse og ødelegge for de som prøvde å ta høye marginer på sine produkter. All informasjon om priser og volumer ble nå tilgjengelig for alle, og det nesten gratis. Men nettlesere er konkurranseutsatt.
En LLM har også den ulempe at den alltid kan byttes ut med en konkurrerende løsning. Det vil gjøre det vanskelig for selv de beste språkmodeller å tjene superprofitt.
Ad Epilog
Vi er usedvanlig sårbare for nye kriser i disse førjulstider. Spikeren i kista for Wall Street ble bokstavelig talt 9/11. Dette terrorangrepet på børsens høyborg høsten 2001 satte i gang to store kriger (Afghanistan og Irak) . Etterspillet den gangen ble massive rentekutt og forverrede statsfinanser.
Men det er vel ingen fare for en ny krig i Midt-Østen? HHHMMM
Nei, dette ble for vanskelig. Bedre er det på en lørdag å bare å glemme mine skriblerier og heller kaste seg ut i det vi alle må håpe blir en ny børsfest alà 1999.