Endelig har jeg nådd Ming Beijing House etter en strabasiøs kjøretur fra Oslo. Det tok litt tid, for man må lade el-bilen underveis. Men her er jeg en torsdags kveld, hvor jeg prøver å gjøre meg noen tanker om hva som skjer i Kina.
For det går så mange rykter nå om dagen. Det er vanskelig å vite hvordan det hele vil ende for kommunismens siste stormakt.
Nylig har toppgeneralen i den kinesiske forsvarskommandoen Zhang Youxia blitt avsatt under anklager om å ha undergravet kommunistpartiets (les Xi Jinpings) autoritet. Nærmest som en ettertanke kom de tilhørende beskyldningene kommunister liker å komme med. Du vet, selvfølgelig var han en korrupt, utenlandsk agent. En folkefiende.
Men det er nå en gang slik at med fjerning av denne gamle krigshelt, så forsøker Xi Jinping å samle enda mer makt i sine hender. Det før han skal gjenvelges, nå for en eventuelt fjerde presidentperiode i 2027.
Det kan også være andre grunner til at denne utrenskingen skjer nå. Her kommer en fin blanding av teorier om hva som kan ha skjedd. Nærmest som en rett av Dim Sum delikatesser. Alternativt kan dere følge min kinesiske spåkone.
- Kanskje ble Xi Jinping utålmodig med det kinesiske militæres manglende stridsevne? Under 12-dagers krigen mellom Israel og Iran i fjor sommer sendte USA inn B2 bombefly dypt inn i Iran uten at kineserne skal ha fanget det opp på radar. En Pentagon-rapport fra i fjor høst konkluderte med at korrupsjon fortsatt preget det militære, selv etter kommunistpartiets mangeårige forfølgelse av korrupte generaler. Amerikanernes kidnapping av Venezuelas Maduro uten tap av egne soldater må også ha imponert de politiske ledere, og fått dem til å lure på hvorfor ikke Kina har mulighet til å gjøre det samme. I bakgrunnen lurer Taiwan-spørsmålet hvor kommunistpartiet lenge har krevd av sine militære ledere at Kina skal være angrepsklare i 2027. Uten at det later til at så har skjedd.
I dag er bare to av militærledelsens syv ledere fortsatt på post. En er Mr. Xi himself, den andre en administrator. Ingen av dem har erfaring med å lede tropper i kamp. I praksis står det kinesiske forsvaret ribbet for toppledere. Det er et stykke å gå før den militære ledelse er kampklar.
2. Kanskje var det et kupp i gang mot Xi Jinping? I sitt sivile virke er Xi Jinping også leder av kommunistpartiets politbyrå. En styringsgruppe som driver mye med ideologi, men som for tiden er besatt med lojale ja-mennesker som sikkert er gode på politiske teorier, men uten lang erfaring med administrasjon, eller det å styre private eller offentlige virksomheter.
3. Et tredje rykte er at de økonomiske problemene nå har blitt så store at gamle kommunistledere vil nekte Xi sin fjerde presidentperiode ved valget neste år. Best da å fjerne alle potensielle rivaler i god tid før valget skjer.
Dagens heltedyrkelse av president Xi har også sin ideologiske forklaring. Teoretikeren Wang Huning, med kallenavnet ‘læreren’ har sterk tro på at kommunistpartiet trenger en sterk, ja nesten eneveldig leder, skal det kunne overleve. Utfordringen er at en slik leder vanskelig lar seg tøyle, og vil nesten med nødvendighet ende opp som en despot. Slik endte da også Mao og Stalin sine dager.
Analytikerne jeg hører på ser på denne striden som en stor triumf for Xi. Men det er noe jeg ikke skjønner. Hvorfor fylles det ikke på med nye folk? Ikke en gang lydige generaler som er ivrige Xi-tilhengere? Kanskje er de vanskelig å finne? Og den 72- årige Xi trenger all den hjelp han kan få skal han både lede landets 1,4 milliarder mennesker og føre krig.
Det er ikke utenkelig at Xi Jinping står for fall. I så fall er det en ny æra, Folkerepublikken Kinas fjerde, som vi har i vente.
Marxistisk dialektikk tilsier at man går fra tese, via antitese til en syntese av de foregående æraene. ‘Tesen’ var i denne sammenheng Mao-årene, Deng-æraen ble ‘Anti-tesen’, og nå kommunistpartiet under Xi Jinping som ‘Syntese’. Et regime som forener både Maos ensrettede kommunisme, nå med en langt sterkere nasjonalistisk undertone enn det Mao ville ha likt, og de markedsreformer som Deng brakte inn i kinesisk økonomi.
Men dagens regime er bare en ny ‘tese’ som venter på å bli avløst av sin ‘antitese’. Er det for mye å håpe på at en eventuelt ny ledelse som før eller siden avløser Xi Jinping, blir mindre eneveldig og mer fredfull enn kommunistregimet i dag er?
I så fall åpner det seg mange muligheter for nytt styre og stell på Kina. Og uansett later til at vi kan foreløpig puste lettet ut. Det blir nok ingen invasjon av Taiwan i år eller neste år. Det er tross alt ikke så lett å invadere noe som helst, når du står uten militære ledere.
Ja, slike tanker gjorde jeg meg på Gols utmerkede Ming Beijing House, som serverte den deiligste Kinamat tenkes kan en iskald, torsdag kveld. Nå kommer maten Nam-nam. Takk for nå.
En god analyse av den senere tids politiske utvikling i Kina finner du her.