Stearinlysene på de hvite dukene, kelneren og porselenet. Ja, jeg husker godt spisevognene fra fordums tider. Det vi må kunne kalle gullalderen til NSB. Kanskje er det derfor jeg drømmer om tog? Eller har det noe med samfunnsdebatten som opprører meg så mye at tog kommer tutende gjennom drømmene mine langt på natt?
Bilde fra Riksarkivet
Det er valgkamp nå for tida, men ingen politiske partier tar for seg hvordan kongeriket skal henge sammen i fremtiden. Hvor er visjonene om hva slags regions-, bolig- og logistikkpolitikk vi skal utvikle for å huse det forskerne tror blir om lag 6,5 millioner nordmenn i en ikke så fjern fremtid? En aldrende, meget rik befolkning konsentrert i byer og regionssentra.
Skal de alle fly og kjøre bil? Og hva med den tilhørende økning i godstrafikken? Norge har også bestilt en haug med stridsvogner som ikke kan kjøre på normale veier. Prøv bare å send et par Leopardtanks over våre vaklevorne bruer.
Nedleggelsen av skoler i Innlandet fylke, er bare et nytt skritt på veien til å legge ned bosetninger i det meste av det som er Norges største fylke i utstrekning: Innlandet. Et forvarsel om distriktenes skjebne også ellers i landet. Det starter med bortfall av arbeidsplasser, fortsetter med sviktende barnekull, før bygdas videregående skole legges ned. Det som nå blir Loms skjebne er fraflytting til byene hvor fedre og mødre kan spasere til skolene med barna trippende ved siden av seg. Allerede lave boligpriser vil nå kollapse i det meste av Nord-Gudbrandsdal. Slik legger man velfungerende samfunn som Lom i grus og ruinerer lokalbefolkningen. Dette er ikke en uunngåelig skjebne, men noe som skjer som følge av den politikken vi velger å føre her til lands.
Det synes jo opplagt for norske media at norske sosialdemokrater er helt uunnværlige i Midt-Østen, Afrika, New York og Afghanistan, men helt overflødige i distriktene våre. Bare se hvilken suksess vi har i Israel. Distriktene derimot er uansett ubehjelpelige der de bare forvitrer før de dør. Intet kan gjøres. Det er bare for rikspolitikere å snu ryggen til, holde en snasen tale, og pakke koffertene for avreise til neste internasjonale konferanse.
Men regjeringspartienes stemmekveg er i Gudbrandsdalen, ikke i Kabul. Og hvis det blir blått styre av landet neste høst, kan det bli lenge til velgerne tør å gi de rødgrønne mulighet til å regjere igjen.
Jeg klandrer ikke unge politikere som misliker toget. Du drømmer ikke om nye toglinjer hvis du aldri har hatt en fornøyelig og minnerik togtur. Kanskje fordi jeg opplevde jernbanens storhetstid, så har jeg også tro på tog for fremtiden. Byer bygger ikke jernbaner, det er jernbaner som bygger byer. Det sies at Nord-Norge har for få folk til at det lønner seg å bygge bane. Jeg ville heller ha sagt at Nord-Norge har for få folk blant annet fordi landsdelen ikke har gode baneløsninger.
Her er min snabbanalys. Norge bør ta seg råd til å utvikle et sammenhengende jernbanesystem med Oslo som nav. Et system som strekker seg på nye skinner ned til kontinentet, østover til Stockholm, vestover til Stavanger (over Haukelifjell), til Ålesund (gjennom Lom), og videre forbi Bodø via Narvik til Tromsø. Det er en visjon som binder Norge sammen. Et felles prosjekt vi kan starte på, og som fremtidige generasjoner kan få lov til å fullføre. Slik bygger vi det nye Norge.
Hvis jeg røffer litt på kostnadene, går det med tusen milliarder kroner over de neste 20-30 år til en slik satsning, takket være iherdig innsats av tusenvis av utenlandske arbeidere. Motsvarende det Oljefondet vokste med siste måned. Oljefondet er i det herrens år 2050 antatt å være på om lag 40 000 milliarder kroner. En kan spørre seg om ikke barnebarna våre ville foretrekke å ha kun 39, men da også et nytt landsdekkende togsystem.
Jeg tror det haster. For hvis dagens ungdom ikke lenger utdannes i distriktene, og opplever fine tog opplevelser, så vil drømmene om nye toglinjer som binder landet sammen forsvinne. De unge håpefulle vil aldri drømme om reiser med restaurantvogner av den type vi tok oss råd til lenge før vi fant olja. De vil aldri kunne drømme om et Norge hvor hele landet tas i bruk. Ei heller få høre: